Kraft | historie

Historie

Filosofene i antikken

Aristoteles er berømt for sin beskrivelse av kraft som noe som fører et objekt til å gjennomgå «unaturlig bevegelse».

Filosofer i antikken anvendt begrepet kraft i studiet av stasjonære og bevegelige gjenstander, men tenkere som Aristoteles og Arkimedes hadde grunnleggende feil i sin forståelsen av kraft. Delvis skyldes dette ufullstendig forståelse friksjon, som ikke alltid er en åpenbar kraft, og dermed utilstrekkelig syn på årsaken til naturlige bevegelser.[2]

Siden antikken har begrepet kraft blitt anerkjent som en integrert funksjon av hvert av de såkalte enkle maskiner, som består av blant annet skråplanet, skruen, kilen vektstangen, hjulet med aksling og trinsen . Analyse av egenskapene til krefter kulminerte til slutt i arbeidet til Arkimedes, spesielt er han kjent for sin behandling av oppdriftskraften som oppstår i væsker.[2]

Aristoteles ga en filosofisk drøfting av begrepet om en kraft som en integrert del av sin aristoteliske kosmologi. I Aristoteles syn er den jordiske sfære bestående av fire elementer som kommer til hvile på forskjellige «naturlige steder» deri. Aristoteles mente at ubevegelige gjenstander på jorda hovedsakelig består av elementene jord og vann, og for å være i sin naturlige plass vil de være på bakken, hvor de vil holde seg hvis de blir overlatt alene. Han skilte mellom medfødt tendens til objekter til å finne sin «naturlige plass» (for eksempel for tunge legemer til å falle), noe som førte til «naturlig bevegelse», i motsetning til «unaturlig-» eller «tvungen bevegelse», som krevde kontinuerlig anvendelse av en kraft.[3] Denne teorien var basert på den daglige opplevelsen av hvordan objektene beveger seg, som for eksempel den konstante anvendelsen av en kraft som er nødvendig for å holde en vogn i bevegelse. Men teorien hadde konseptuelle vanskeligheter med å forklare virkemåten til prosjektiler, for eksempel bevegelsen til en pil. Stedet hvor bueskytter setter prosjektilet i beveger var ved starten av banen, og mens prosjektilet seilte gjennom luften, kan det ikke observeres noen påvirkning som får den til å fare gjennom luften. Aristoteles var klar over dette problemet og foreslo at luften som fortrenges gjennom prosjektilets bane også bærer det til sitt mål. Denne forklaringen krever generelt at et kontinuum som luft er tilstede for enhver endring av plasseringen av et legeme.[4]

Aristotelisk fysikk begynte å utsettes for kritikk i middelalderen, først med John Philoponus i på 600-tallet.

Nye betraktninger

Svakhetene ved aristotelisk fysikk ble ikke fullt ut korrigert før på 1600-tallet med arbeidet til Galileo Galilei, som var påvirket av den senere ideen fra middelalderen om at objekter i tvungen bevegelse bærer med seg en naturlig kraft, den såkalte impetus. Galilei konstruerte et eksperiment der steiner og kanonkuler begge ble satt til å rullet ned et skråplan for å motbevise Aristoteles teori om bevegelse tidlig på 1600-tallet. Han viste at legemer ble akselerert av tyngdekraften i en grad som var uavhengig av deres masse og hevdet at gjenstandene beholde sin hastighet hvis de ikke påvirkes av en kraft, for eksempel friksjon.[5]

En av de mest kjente anekdoter innenfor vitenskapshistorien er at et eple falt i Isaac Newtons hodet. Hendelsen ga ham briljant forståelse av tyngdekraftens natur, slik at lovene som er oppkalt etter ham omgående kunne nedtegnes. Det som imidlertid er bekreftet er at han snakket om at han fikk inspirasjon til sine arbeider om bevegelseslovene av å se fallende epler på sine eldre dager.[6]

Isaac Newton beskrev bevegelse av alle objekter ved å bruke begrepene treghet og kraft, og dermed fant han at de følger visse bevaringslover. I 1687 publisere Newton sin avhandling Philosophiae Naturalis Principia Mathematica.[7][8] I dette arbeidet formulerte Newton tre lover om bevegelse som fremdeles i dag er brukt for å beskrive krefter i fysikken.[8]

Kraft og determinisme

Med hjelp av Newtons lover er det mulig å forutsi den tidsmessige utvikling av et fysisk system fra en gitt utgangssituasjonen og de virkende krefter. Dette gjelder ikke bare for enkelte eksperimenter i laboratoriet, men kanskje i prinsippet til universet som helhet? Denne konklusjonen bidro til oppfatningen av et deterministisk verdensbilde på 1700-tallet. Følgelig vil alle hendelser være fundamentalt forhåndsbestemte, selv om de beregninger som kreves for en forutsigelse er vanskelig i praktisk. Men i begynnelsen av 1900-tallet fant en ut at formler innenfor klassisk fysikk ikke var gyldige på atomnivå. Det deterministiske syn på verden som hadde blitt utledet fra formlene måtte derfor bli avvist i sin opprinnelige form.[9]

Andre språk
norsk nynorsk: Kraft
dansk: Kraft
svenska: Kraft
íslenska: Kraftur
Afrikaans: Krag
Alemannisch: Kraft
አማርኛ: ጉልበት
العربية: قوة
aragonés: Fuerza
অসমীয়া: বল
asturianu: Fuercia
تۆرکجه: گوج
বাংলা: বল
Bân-lâm-gú: La̍t
башҡортса: Көс
беларуская: Сіла
беларуская (тарашкевіца)‎: Сіла (фізычная велічыня)
български: Сила
Boarisch: Kroft
bosanski: Sila
буряад: Хүсэн
català: Força
čeština: Síla
chiShona: Manikidzo
Cymraeg: Grym
Deutsch: Kraft
eesti: Jõud
Ελληνικά: Δύναμη
English: Force
español: Fuerza
Esperanto: Forto
estremeñu: Huerça
euskara: Indar
فارسی: نیرو
Fiji Hindi: Taagat
français: Force (physique)
Gaeilge: Fórsa
Gaelg: Forse
galego: Forza
贛語:
ગુજરાતી: બળ
客家語/Hak-kâ-ngî: Li̍t
한국어: 힘 (물리)
հայերեն: Ուժ
हिन्दी: बल (भौतिकी)
hrvatski: Sila
Ido: Forco
Bahasa Indonesia: Gaya (fisika)
interlingua: Fortia
isiXhosa: Ifolokhwe
italiano: Forza
Kabɩyɛ: Ɖoŋ
ಕನ್ನಡ: ಬಲ
ქართული: ძალა
қазақша: Күш
Kiswahili: Kani
Kreyòl ayisyen: Fòs
kurdî: Hêz
Latina: Vis
latviešu: Spēks
lietuvių: Jėga
Limburgs: Krach
Luganda: Force
lumbaart: Forza
magyar: Erő
македонски: Сила
മലയാളം: ബലം
मराठी: बल
مازِرونی: نیرو
Bahasa Melayu: Daya (fizik)
монгол: Хүч
မြန်မာဘာသာ: အား
Nederlands: Kracht
नेपाली: बल
नेपाल भाषा: तिबः
日本語: 力 (物理学)
Nordfriisk: Krääft (füsiik)
occitan: Fòrça
ଓଡ଼ିଆ: ବଳ
oʻzbekcha/ўзбекча: Kuch
ਪੰਜਾਬੀ: ਜ਼ੋਰ
پنجابی: زور
Patois: Fuos
ភាសាខ្មែរ: កម្លាំង
polski: Siła
português: Força
Qaraqalpaqsha: Ku'sh
română: Forță
Runa Simi: Kallpa
русиньскый: Сила
русский: Сила
संस्कृतम्: परस्परक्रिया
sardu: Fortzas
shqip: Forca
sicilianu: Forza
සිංහල: බලය
Simple English: Force
slovenčina: Sila
slovenščina: Sila
Soomaaliga: Awood
српски / srpski: Сила
srpskohrvatski / српскохрватски: Sila
Basa Sunda: Gaya
Tagalog: Puwersa
தமிழ்: விசை
татарча/tatarça: Köç
తెలుగు: బలం
ไทย: แรง
Türkçe: Kuvvet
українська: Сила
اردو: قوت
vèneto: Forsa
Tiếng Việt: Lực
Winaray: Kusog
吴语:
ייִדיש: קראפט
粵語:
中文: