Han-dynastiet | det vestlige han

Det vestlige Han

Tiden fra 206 f.Kr. og fram til Wang Mangs interregnum kalles Det vestlige Han, Det tidlige Han eller Det eldre Han.

Det forutgående Qin-dynastiet falt som følge av en rekke samtidige bondeopprør som blusset opp på grunn av den nådeløse undertrykkelsen under Qin-keiseren. Den direkte foranledning til opprørene var en ordre om å henrette en gruppe på 900 arbeidere på den store mur som på grunn av en regnstorm kom for sent til jobben. De dødsdømte gjorde motstand og ble kjernen i det som på kort tid vokste til en motstandshær på angivelig så mange som 300 000 mann.

Blant opprørslederne var det etterhvert én som fremstod som den fremste, den lavere embedsmann Liu Bang. Hans motpart på keiserlig side var den adelige Xiang Yu fra Chu (232–202 f.Kr.). Fra 206 f.Kr. kjempet Liu mot Xiang med utholdenhet og dyktighet. Da Xiang Yu til slutt falt, ble Liu Bang keiser. Han lot Qin-dynastiets forvaltningsapparat bestå, og fastholdt ganske mange av det gamle dynastis lover og forordninger, til og med dets bokforbud.

Befolkningen ble inndelt i rang i 24 trinn (jue). Man kunne løftes oppover i systemet ved særlige prestasjoner (krig, skatt, bestikkelse), men man kunne også degraderes som straffereaksjon. Staten innkrevde koppskatt, pliktarbeid (folk kunne tvinges til å utføre gratis dagsverk for regimet på opp til 90 dager per år) og militærtjeneste. Det skjedde vesentlige befolkningsforflytninger i den hensikt å kunne forsvare grensene, å dyrke opp nytt land, eller for å avlaste tettbefolkede områder.

Forvaltningsapparatet forble tredelt: Sivile anliggender, militære anliggender og inspeksjon/kontroll. Det gjaldt både hovedstaden Chang'an, provinsene (der man skjelnet mellom kommandanturer jun og prefekturer xian) og i lensområdene som fortsatt ble overlatt til medlemmer av keiserfamilien eller til fortjente generaler.

I Qin- og Han-tiden ble etterhvert de tradisjonelle lensherrenes (adelens) makt brutt og lensvesenet avskaffet. Riket ble sentralisert, delt inn i provinser og forvaltet av et embedsverk. Et opprør av de gamle lensherrer mot denne utviklingen, de syv kongedømmers opprør, ble knust i 154 f.Kr.

Det vestlige Han ble ellers preget av krig med stammene i nord, Xiongnu, som ble ledet av Mao-tun. Keiser Han Wudi klarte å slå tilbake inntrengerne, men med store kostnader for statskassen. Bondeklassen ble lidende på grunn av høye skatter og utskrivning til krigstjeneste.

Nepotisme var utbredt innen alle deler av forvaltningen, også på høyeste nivå: Enkekeiserinnene og deres familier styrte ofte i praksis når det satt en mindreårig keiser på tronen. Wang Mang var brorsønn til en av disse keiserinner.

Kulturell og økonomisk ekspansjon

Han-dynastiet bragte med seg en kulturell og økonomisk blomstringstid. Konfucianismen ble statlig anerkjent, selv om daoismen lenge fortsatte å dominere. Fra 65 f.Kr. begynte man, med stort hell i mange tilfeller, å rekonstruere fra bortgjemte overlevende eksemplarer den litteratur som var brent i 213 f.Kr..

Han-dynastiet i 2 e.Kr.

Den kinesiske havekultur fortsatte å videreutvikle seg.

Næringslivet opplevde oppsving, noe som kan påvises ved den eksploderende silke-, lakk- og jadehandelen og en rette oppfinnelser: stålet, skipsroret (2. årh.), håndsveiven, skyvelæret (bronsemodell fra år 9), trillebåren, kjedepumpen (nevnt første gang i Kina av filosofen Wang Chong rundt år 80), hengebroen, boring etter lake (gravrelieff fra det 1. årh.), treskeverkmaskinen, drillmaskinen, papiret (eldste funn fra keiser Wus tid), seismoskopet, og annet. En rekke av de nevnte oppfinnelser var rett nok allerede kjent av de gamle grekere og romere, slik at det i noen tilfeller dreier seg om kinesiske parallelloppfinnelser. Det forminsker imidlertid ikke poenget, nemlig Han-tidens dynamisme og nyskapende kraft.

De viktige geskjeftene med jern og salt var statsmonopoler i godt over ett hundreår (fra 117 f.Kr.). Men det fantes også rike kjøpmannsfamilier som drev private foretak blant annet innen den svært viktige silkeproduksjonen. Det kinesiske embedsverk var også opptatt av å utvide dyrkningsområdene, intensivere landbruket og med å overtale nomadefolkene ved grensene til å gå over til landbruk.

Han-Kinas voksende økonomiske kraft og dets politisk-militære ekspansjon begunstiget handelssamkvemmet mellom Kina og forskjellige asiatiske regioner. I forbindelse med sine kriger mot xiongnuene og deres vasaller (102/101 f.Kr. og 73–94, den siste krigen under general Ban Chao), langs Silkeveien, fulgte en bosetting av kinesiske tidligere soldater (som fikk etablere seg som bønder i såkalte militærkolonier – tuntian), og handelsfolk fulgte etter. De beseirede nomadefolkenes lojalitet ble sikret med generøse gaver som utgjorde over en sjettedel av det kinesiske statsbudsjett.

Andre språk
norsk nynorsk: Han-dynastiet
svenska: Handynastin
føroyskt: Han-ríkið
íslenska: Hanveldið
Afrikaans: Han-dinastie
Alemannisch: Han-Dynastie
aragonés: Dinastía Han
অসমীয়া: হান ৰাজবংশ
asturianu: Dinastía Han
azərbaycanca: Han sülaləsi
Bân-lâm-gú: Hàn
башҡортса: Хань (династия)
беларуская: Дынастыя Хань
беларуская (тарашкевіца)‎: Дынастыя Хань
български: Хан (династия)
bosanski: Dinastija Han
brezhoneg: Tierniezh Han
буряад: Хань улас
català: Dinastia Han
Чӑвашла: Хань (ăру)
čeština: Dynastie Chan
Deutsch: Han-Dynastie
Ελληνικά: Δυναστεία Χαν
English: Han dynasty
español: Dinastía Han
Esperanto: Dinastio Han
euskara: Han dinastia
Fiji Hindi: Han Samrajya
français: Dynastie Han
贛語:
客家語/Hak-kâ-ngî: Hon-chhèu
한국어: 한나라
հայերեն: Հան դինաստիա
हिन्दी: हान राजवंश
hrvatski: Dinastija Han
Bahasa Indonesia: Dinasti Han
italiano: Dinastia Han
עברית: שושלת האן
Basa Jawa: Wangsa Han
Kiswahili: Nasaba ya Han
Latina: Domus Han
latviešu: Haņu dinastija
lietuvių: Hanų dinastija
македонски: Хан (династија)
مصرى: عيلة خان
Bahasa Melayu: Dinasti Han
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Háng-dièu
монгол: Хань улс
မြန်မာဘာသာ: ဟန်မင်းဆက်
Nederlands: Han-dynastie
नेपाली: हान राजवंश
नेपाल भाषा: हान राजवंश
日本語:
occitan: Dinastia Han
oʻzbekcha/ўзбекча: Xan (sulola)
ਪੰਜਾਬੀ: ਹਾਨ ਰਾਜਕਾਲ
پنجابی: ہان سلطنت
ភាសាខ្មែរ: រាជវង្សហាន
polski: Dynastia Han
português: Dinastia Han
română: Dinastia Han
русиньскый: Дінастія Ган
русский: Империя Хань
Simple English: Han dynasty
slovenščina: Dinastija Han
српски / srpski: Династија Хан
srpskohrvatski / српскохрватски: Dinastija Han
татарча/tatarça: Хань чоры
Türkçe: Han Hanedanı
Türkmençe: Han dinastiýasy
українська: Династія Хань
ئۇيغۇرچە / Uyghurche: خەن سۇلالىسى
Vahcuengh: Hanciuz
Tiếng Việt: Nhà Hán
文言:
Winaray: Dinastiya Han
吴语: 汉朝
粵語:
中文: 汉朝