Ulike retninger
Det finnes en rekke retninger innen anarkismen, blant annet:
- Anarkafeminisme (Mary Wollstonecraft, Louise Michel, Emma Goldman)
- Økoanarkisme/grønn ideologi (Murray Bookchin)
- Deltagerøkonomi (Robin Hahnel)
- Anarkosyndikalisme (Rudolf Rocker, Joe Hill)
- Mutualisme (Pierre-Joseph Proudhon)
- Anarkoindividualisme (William Godwin, Max Stirner, Benjamin R. Tucker, Rudolf Steiner, Kaj Skagen)
- Anarkokollektivisme (Mikhail Bakunin)
- Anarkokommunisme (Pjotr Kropotkin, Errico Malatesta, Nestor Makhno)
- Anarkokapitalisme (Murray Rothbard, Hans-Hermann Hoppe, David D. Friedman)
Disse legger vekt på forskjellige sider ved samfunnet og måter å organisere det på. Felles for dem alle er at de er for stor personlig frihet, de hyller individets autonomi, dets selvbestemmelse og selvrealisering.
Med unntak av anarkokapitalismen definerer de fleste retningene «kapitalismen», i tillegg til staten, som frihetens fiende. «Vi er overbevist om at frihet uten sosialisme er privilegier og urett, og at sosialisme uten frihet er slaveri og brutalitet» (Mikhail Bakunin). Anarkisme blir derfor også gjerne omtalt som «sosial individualisme», «venstre-libertarianisme» eller «frihetlig sosialisme».
