Wikipedia:Bruk av kilder

Blue check.svg

Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt fram for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis.

Dette er ikke en offisiell retningslinje for Wikipedia, men et forslag. Se Wikipedia:Bruk av kilder2 for et annet forslag.

Bruk av kilder er en anbefaling om hvordan kilder bør brukes på Wikipedia. Det er ikke en retningslinje, da det ikke har vært mulig å oppnå enighet om hvordan og hvorfor kilder brukes. Den gjengir det som svært mange av Wikipedias skribenter oppfatter som retningsgivende for godt håndverk i artikler.

Hensikten med å oppgi kilder i en artikkel er at det skal bli mulig for leseren (og andre skribenter) å spore hva som er faglig og saklig grunnlag for artikkelen, og ikke minst hvor tidligere skribenter har avveket fra oppgitt kildegrunnlag. Samtidig er kildehenvisningene en dokumentasjon av hva en har brukt av kunnskap, resultater og idéer fra andres arbeider. Det er viktig at alle henvisninger er tilstrekkelige, nøyaktige og korrekte.[S 1]

Hva som er en kilde, og ikke minst en god kilde, er en vedvarende diskusjon. En kilde er generelt bare en bit (en rest) av totalbildet, og selv om vi bruker flere kilder har vi ingen garanti for at hele totalbildet er dekket. En kilde kan også beskrives som en effekt av virkninger fra tidligere forhold. Det gjør at kilden kanskje bare beskriver enkelte forhold. De som har gjort beskrivelsen i kilden har kanskje også en hensikt med beskrivelsen. Det gjør at omtale kan ha klare feil. [S 2]

Når du legger ny informasjon til en artikkel er det en fordel å oppgi kilder for informasjonen, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre å verifisere. Fordi det er vanskelig å spore hva som faktisk er brukt som kilder i Wikipedia må en oppgitt kilde ofte forstås som dokumentasjon av et omtalt forhold. Ikke tolk en oppgitt bok som en påstand om at en tilfeldig skribent har anvendt denne spesifikke boken som grunnlag for en vilkårlig påstander, kun der det eksplisitt er vist til boken vet en at påstanden eller forholdet kommer fra den. Når du skriver så si hvor dine opplysninger kommer fra, det gjør det mye enklere for leseren å spore dine påstander.

Artikler skal om mulig inneholde henvisning (referanser) i løpende tekst til fotnoter med komplett videre henvisning til ytterligere ekstern dokumentasjon under overskriften «referanser». Det er hensiktsmessig (og ofte nødvendig) å oppgi verifiserbare kilder for konkrete opplysninger, særlig i artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som er vanskelig å verifisere, og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik henvisning til ekstern dokumentasjon.

Artikler skal om mulig inneholde en liste over anvendt publisert litteratur under overskriften «litteratur» eller «kilder». De enkelte oppføringene er litteraturhenvisninger (bibliografiske referanser) og den ordnede fremstillingen er en litteraturliste.[S 3] Det som listes under disse overskriftene bør ha verkshøyde og være sentrale for det artikkelen omhandler. Slike publikasjoner har en varig karakter, og der publikasjonen finnes digitalt bør det brukes permanente lenker. Ofte, men ikke alltid, henvises det i løpende tekst til disse oppføringene. Henvisningene kan være i form av referanser, men kan også navngi verket direkte. Verkene som oppgis i disse seksjonene brukes ofte som en generell bakgrunn for hele eller deler av artiklene, men merk at det sjelden er likhet mellom verkene og artiklene.

Artikler bør inneholde lenker til relevante internettsider under overskriften «eksterne lenker». Disse trenger ikke ha verkshøyde, men bør ha vesentlig informasjon som understøtter forståelsen av artikkelen. I denne seksjonen er det også plassert en del standardlenker, og noen av dem henter inn informasjon fra Wikidata.

Artikler kan ha henvisning til videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene) under overskriften «videre lesning», men det er nokså uvanlig å bruke denne seksjonen. Hvis en publikasjon under «litteratur» mangler henvising fra «referanser» eller i løpende tekst så kan den ofte oppfattes som en henvisning til videre lesning. Hvis en slik publikasjon står under «kilder» så er den sannsynligvis anvendt som underlag.

Redigeringsguide
for Wikipedia
Stilmanual (alle)
Supplement til stilmanualen
Akademikere
Bedrifter
Biografier
Fotballspillere
Geografi
Golf
Gårder
Helse
Kommuner
Kunstnere
Land
Matematikk
Musikkgrupper
Organismer
Politikere
Slekter
Tettsteder
Tidsskrift
Utested
Utmerkelser
Varemerker
Veier
Andre guider
Bildeguide
Flertydige titler
Hvordan man redigerer en side
Kategorisering
Kilder
Lister
Navnekonvensjoner
Oppsettsveiledning
Pekersider
Rettskrivning
Wikipedia-termer
Bruk av Wikipedia
Vedlikeholdsmaler
Andre språk
norsk nynorsk: Wikipedia:Kjelder
беларуская (тарашкевіца)‎: Вікіпэдыя:Спасылкі на крыніцы
davvisámegiella: Wikipedia:Gáldut
hornjoserbsce: Wikipedija:Žórła
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Wikipedia:列明來源
oʻzbekcha/ўзбекча: Vikipediya:Manbalarga ishoratlar
ភាសាខ្មែរ: វិគីភីឌា:Citing sources
Simple English: Wikipedia:Citing sources
srpskohrvatski / српскохрватски: Wikipedia:Navođenje izvora