Venus

Venus
Venus-real color.jpg
Venus i virkelige farger.
Baneparametre
Epoke J2000
Avstand fra solen108 200 000 km (0,72 AE)
Aphel108 942 109 km (0,73 AE)
Perihel107 476 259 km (0,72 AE)
Store halvakse108 208 930 km
0,72333 AE
Eksentrisitet0,0068
Omløpstid224,70069 jorddøgn
0,62 julianske år
Synodisk periode583,92 døgn
1,5987 juliansk år[1]
Midlere anomali50,44675°
Gjennomsnittsfart35,02 km/s
Inklinasjon3,39471°[a][2]
Knutelengde76,67069°
Perihelargument54,85229°
Naturlige satellitterIngen
Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius6 051,8 ± 1,0 km[3]
Diameter ved ekvator12 103,7 km
Flattrykthet0[3]
Overflatens areal460 000 000 km²
Volum938 000 000 000 km³
Masse4,8685E+24 kg
Middeltetthet5,204 g/cm³
Gravitasjon ved ekvator8,87 m/s²
0,907 g
Unnslipningshastighet10,46 km/s
Siderisk rotasjonsperiode-243,0185 døgn
-5 832,444 timer
Rotasjonshastighet ved ekvator6,52 km/t
1,81 m/s
Rektascensjon ved Nordpolen18t 11m 2s[4]
272,76°
Deklinasjon ved Nordpolen67,16°
Rotasjon-243.0185
Aksehelning177,3°[1]
Albedo0,67[5]
(geometrisk)
0,90 [5](Bond)
Overflatetemperaturminsnittmax
Kelvin:−45 °C (228 K)*462 °C (735 K)*[1][6][7]773 K
Celsius:-45 °C462 °C500 °C
Fahrenheit:−49 °F864 °F932 °F
Tilsynelatende størrelsesklasse-4 9 – -3 8[8][9]
Vinkeldiameter9 7–66 0 "
Atmosfæriske egenskaper
Atmosfærisk trykk9 300 000 pascal
Sammensetning~96,5 % karbondioksid
~3,5 % nitrogen
0,015 % svoveldioksid
0,007 % argon
0,002 % vanndamp
0,0017 % karbonmonoksid
0,0012 % helium
0,0007 % neon
spor av karbonylsulfid
spor av hydrogenklorid
spor av flussyre

Venus (symbol:Det astronomiske symbolet for Venus) er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.

Etter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang.

Venus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.

På 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd.[10][11] Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.[12]

Andre språk
norsk nynorsk: Planeten Venus
svenska: Venus
føroyskt: Venus
Afrikaans: Venus
Alemannisch: Venus (Planet)
አማርኛ: ዘሃራ
Ænglisc: Frig (tungol)
العربية: الزهرة
aragonés: Venus (planeta)
armãneashti: Venus
অসমীয়া: শুক্ৰ গ্ৰহ
asturianu: Venus (planeta)
Avañe'ẽ: Mbyja Ko'ẽ
azərbaycanca: Venera (planet)
تۆرکجه: زوهره
Bân-lâm-gú: Kim-chheⁿ
Basa Banyumasan: Venus
башҡортса: Сулпан
беларуская: Венера (планета)
беларуская (тарашкевіца)‎: Вэнэра
भोजपुरी: शुक्र ग्रह
Bikol Central: Venus
български: Венера (планета)
Boarisch: Venus (Planet)
བོད་ཡིག: པ་སངས།
bosanski: Venera
corsu: Venera
davvisámegiella: Venus
Diné bizaad: Biinis
डोटेली: शुक्रग्रह
eesti: Veenus
emiliàn e rumagnòl: Vèner (astronoméia)
English: Venus
español: Venus (planeta)
Esperanto: Venuso (planedo)
estremeñu: Venu (praneta)
euskara: Artizarra
فارسی: زهره
Fiji Hindi: Sukhrgrah
Gaelg: Badlag
galego: Venus
贛語: 金星
Gĩkũyũ: Venasi
ગુજરાતી: શુક્ર (ગ્રહ)
客家語/Hak-kâ-ngî: Kîm-sên
한국어: 금성
Hawaiʻi: Hōkūloa
हिन्दी: शुक्र
hornjoserbsce: Wenus
hrvatski: Venera
Ido: Venuso
Ilokano: Benus
Bahasa Indonesia: Venus
interlingua: Venus (planeta)
Interlingue: Venus (planete)
ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ/inuktitut: ᕖᓄᔅ
isiZulu: UVinasi
עברית: נוגה
Basa Jawa: Venus
ಕನ್ನಡ: ಶುಕ್ರ
Kapampangan: Sulundagis
ქართული: ვენერა
kaszëbsczi: Wenus
kernowek: Gwener (planet)
Kinyarwanda: Umubumbe wa Venus
Kiswahili: Zuhura
коми: Венера
Kongo: Ng'anda
Kreyòl ayisyen: Venis (planèt)
Кыргызча: Чолпон
Lëtzebuergesch: Venus (Planéit)
лезги: Венера
lietuvių: Venera (planeta)
Limburgs: Venus (planeet)
lingála: Mokwɛtɛ
Lingua Franca Nova: Venus
Livvinkarjala: Venus
la .lojban.: venus
magyar: Vénusz
македонски: Венера (планета)
Malagasy: Venosy
മലയാളം: ശുക്രൻ
მარგალური: ვენერა (პლანეტა)
مصرى: فينوس
مازِرونی: روجا
Bahasa Melayu: Zuhrah
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Gĭng-sĭng
Mirandés: Bénus
мокшень: Циле
монгол: Сугар
မြန်မာဘာသာ: သောကြာဂြိုဟ်
Nāhuatl: Cītlalpōl
Nederlands: Venus (planeet)
Nedersaksies: Venus (planeet)
नेपाली: शुक्रग्रह
नेपाल भाषा: शुक्र
日本語: 金星
Napulitano: Venere
Nordfriisk: Fenus
олык марий: Чолгашӱдыр
ଓଡ଼ିଆ: ଶୁକ୍ର
oʻzbekcha/ўзбекча: Venera (sayyora)
پښتو: زهره
Patois: Viinos
ភាសាខ្មែរ: ភពសុក្រ
Piemontèis: Vénere
Plattdüütsch: Venus (Planet)
polski: Wenus
português: Vénus (planeta)
Qaraqalpaqsha: Venera (planeta)
qırımtatarca: Çolpan
reo tahiti: Taùrua
Ripoarisch: Veenuß (Planneet)
română: Venus
Romani: Shukor
rumantsch: Venus (planet)
Runa Simi: Ch'aska
русиньскый: Венера (планета)
русский: Венера
саха тыла: Дьэллэҥэ
संस्कृतम्: शुक्रः
sardu: Venere
Scots: Venus
Seeltersk: Venus
shqip: Venera
Simple English: Venus
سنڌي: وينس
slovenčina: Venuša
slovenščina: Venera
ślůnski: Wynus
Soomaaliga: Waxaraxir
کوردی: ڤینوس
српски / srpski: Венера
srpskohrvatski / српскохрватски: Venera (planeta)
Basa Sunda: Vénus
suomi: Venus
татарча/tatarça: Чулпан (планета)
తెలుగు: శుక్రుడు
тоҷикӣ: Зӯҳра
Türkçe: Venüs
Türkmençe: Wenera
тыва дыл: Венера
українська: Венера (планета)
اردو: زہرہ
ئۇيغۇرچە / Uyghurche: ۋېنېرا
Vahcuengh: Ndaundeiqhaemh
vepsän kel’: Vener (planet)
Tiếng Việt: Sao Kim
Volapük: Venud
Võro: Veenüs
文言: 太白
Winaray: Venus
Wolof: Weenus
吴语: 金星
ייִדיש: ווענוס
Yorùbá: Àgùàlà
粵語: 金星
Zazaki: Venus
žemaitėška: Aušruos žvaizdie
中文: 金星