Sune K. Bergström

Sune Karl Bergström
Sune Bergström 3.jpg
FødtSune Karl Bergström
10. januar 1916
Stockholm, Sverige
Død15. august 2004 (88 år)
Stockholm
Gravlagt Norra begravningsplatsen (2004)
Barn Svante Pääbo
Utdannet ved Stockholms universitet
Beskjeftigelse biokjemiker, kjemiker
Nasjonalitet Svensk
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
Det pavelige vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
Det russiske vitenskapsakademi
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Utmerkelser Albert Lasker Basic Medical Research Award (1977), Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1982), Gairdner Foundation International-prisen (1972), Louisa Gross Horwitz-prisen (1975), Welch Award in Chemistry (1980)
SpesialitetBiokjemi
InstitusjonerLunds universitet
Karolinska Institutet
Fagfeltbiokjemi
Kjent forProstaglandin
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin
Louisa Gross Horwitz Prize

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1982

Sune Karl Bergström (født 10. januar 1916 i Stockholm, Sverige, død 15. august 2004) var en svensk biokjemiker. I 1965 ble han valgt inn i det kongelige svenske vitenskapsakademiet, og i 1983 ble han akademiets formann. Han ble valgt inn i Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien i 1965. Bergström ble valgt inn i Nobelstiftelsens styre i Sverige i 1975.[1]

Samme året fikk han Louisa Gross Horwitz Prize fra Columbia University sammen med Bengt I. Samuelsson, som også var en av de to han delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin med i 1982. Den tredje var John R. Vane. De fikk den for oppdagelser i forbindelse med prostaglandin og relaterte substanser.

Bergström sine sønner er evolusjonsgenetikeren Svante Pääbo og forretningsmannen Rurik Bergström.

Andre språk