Sudan
English: Sudan

Republikken Sudan
Jumhuriyat as-Sudan
جمهورية السودان

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
النصر لنا
Victory is ours
Seieren er vår

Kart over Republikken Sudan

InnbyggernavnSudaner, sudansk‌
Grunnlagt1. januar 1956
HovedstadKhartoum
TidssoneUTC+4
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 16
1 886 068 kvadratkilometer
5 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 37
40 533 330 (2017)
Bef.tetthet21,49 innb./kvadratkilometer
HDI0,473 (rangert som nr. 166)
Lesekyndighet60,7% (2018)[1]
StyreformIslamsk Republikk
Offisielt språkArabisk, Engelsk[2]
Uavhengighet fraStorbritannia og Egypt
1. januar 1956
ValutaSudansk pund (SDG)
Nasjonaldag1. januar[3]
Nasjonalsangنحن جند لله جند الوطن 
Nahnu Djundulla Djundulwatan
(Vi er soldatene til Gud og til vårt land)
ISO 3166-kodeSD
Toppnivådomene.sd

Sudan (arabisk: as-Sudan), offisielt Republikken Sudan (arabisk: جمهورية السودان, Jumhuriyat as-Sudan; engelsk: Republic of the Sudan), er en stat i Afrika, som grenser mot Egypt i nord, Eritrea i øst, Etiopia, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk i sør, Tsjad i vest og Libya i nordvest. Nilen renner gjennom Sudan, og landet har kystlinje mot Rødehavet i øst. Sudan er arealmessig det tredje største landet i Afrika, etter Algerie og Den demokratiske republikken Kongo.

Etymologi

Staten Sudans navn er tatt fra en betegnelse gitt til den geografiske regionen Sudan sør for Sahara, som strekker seg fra Vest-Afrika til Øst- og Sentral-Afrika. Navnet kommer fra det arabiske bilād as-sūdān (بلاد السودان), eller «de svartes land», som refererer til innbyggernes mørke hud.[4]

Naturgeografi

Utdypende artikkel: Sudans geografi

Sudan er Afrikas tredje største land og det 16. største i verden.

Sudan ligger i Nord-Afrika og grenser mot Rødehavet i øst. Det meste av landet består av slettelandskap, med fjell i vest og i øst. Landskapet er dominert av Nilen med sine tilløp. Klimaet veksler fra tropisk i sør til tørr ørken i nord. Regntiden kommer i perioden april til november, men varierer avhengig av område.

Noen av Sudans miljøproblemer er utilstrekkelig tilgang på ferskvann, jorderosjon og at ville dyr trues av omfattende jakt. Halvparten av landets elektrisitet produseres av fossilt brensel og halvparten av vannkraft.

Demografi

Det foreligger ingen data for befolkningstall etter at Sør-Sudan ble skilt ut fra Sudan, men i en folketelling fra 2008 ble befolkningen i Nord-, Vest-og Øst-Sudan registrert til å være over 30 millioner.[5] Dette setter dagens estimater av befolkningen i Sudan etter løsrivelsen til litt over 30 millioner mennesker. Dette er en betydelig økning de siste to tiårene, folketellingen i 1983 oppga den totale befolkningen i Sudan, inkludert dagens Sør-Sudan, til 21,6 millioner.[6] Befolkningen i storbyområdet Khartoum (inkludert Khartoum, Omdurman og Nord-Khartoum) er i sterk vekst, og ble registrert å være 5,2 millioner.

Befolkningens gjennomsnittsalder er 17,7 år (2002), mens spedbarnsdødeligheten er på 9,0 % (2008). Forventet levealder (gj.snitt): 62,5 år (2008).

Selv om mange sudanesere blir flyktninger tar også Sudan imot mange flyktninger fra andre land. Ifølge World Refugee Survey 2008 bodde det 310 500 flyktninger og asylsøkere i Sudan i 2007. Flertallet av disse kom fra Eritrea (240 400 personer), Chad (45 000), Etiopia (49 300) og Den sentralafrikanske republikk (2 500)).[7] Den sudanske regjeringen deporterte minst 1500 flyktninger og asylsøkere i løpet av 2007. Sudan har ratifisert FNs flyktningkonvensjon fra 1951.[7]

Språk i Sudan er Arabisk, nubisk, ta bedawie, ulike dialekter av nilotisk, nilo-hamitisk, sudanesisk språk, engelsk. Det pågår et prosjekt for å øke kunnskapen i det offisielle språket arabisk.

Landet har ca. 70 % sunni-muslimer (mest i nord), 5 % kristne (mest i sør og i Khartoum) og 25 % som tilhører andre religioner.

Historie

Området som i dag danner Sudan nevnes i skriftlige kilder fra oldtidens Egypt fra rundt 3000 f.Kr. Periodisk var nordlige Sudan, fortrinnsvis Nubia, en egyptisk provins. Arkeologiske bevis av urfolks kulturer som Kerma finnes også, og i det siste årtusenet f.Kr. oppstod en skriftlig dokumentert kultur med byen Napata som hovedstad i et rike kalt Kusj som varte fram til omkring 300-tallet e.Kr.

Noen Kush-konger regjerte også over Egypt og formet det senere landets 25. dynasti (ca. 746-655 f.Kr.). Den kulturelle innflytelsen nordfra var hele tiden sterk; de kushitiske kongene bygde for eksempel pyramider og kulten rundt den egyptiske guden Amon var den dominerende.

På midten av 500-tallet var Nubia oppdelt i tre kongeriker som på den tiden ble kristnet og Egypt sluttet etter å ha blitt islamisert på midten av 600-tallet en fredsavtale med Nubias konger. Med unntak av den sødre delen ble Sudan islamisert over tid fram til 1500-tallet.

Muhammad Ali av Egypt erobret Sudan i 1822 og anla Khartoum. Hans sønn Ibrahim Pasja flyttet Egypts grenser helt til nærheten av Victoriasjøen. En voksende misnøye med den egyptiske innflytelsen, høye skatter og krav om at slaveriet skulle avskaffes førte fram til mahdistopprøret under Muhammad Ahmad i 1882. Mahdiststaten ble senere styrtet i 1898 av Egypt og Storbritannia. Ifølge et traktat av 19. januar 1899 ble forvaltningen av landet sør for 22. breddegrad ned til Uganda og Belgisk Kongo håndtert av Egypt og Storbritannia i fellesskap, under navnet Anglo-egyptisk Sudan.

Landet ble ledet av en generalguvernør som ble innsatt av egypterne etter britenes godkjenning, men landet ble i realiteten styrt som en britisk koloni. Fram til selvstendigheten i 1956 ble Sudan administrt av britene som to separate enheter – det islamske nord- og det kristne sørterritoriet.

En anglo-egyptiskt avtale i 1953 ga Sudan indre selvstyre over tre år og lovte tilbaketrekking av de britiske styrkene. Det første valget ble holdt samme år og ble vunnet av National Unionist Party (NUP) under Ismaʿil al-Azharis ledelse. Sistnevnte dannet regjering i 1954 og ble Sudans første statsminister.[8]

Nyere historie

Sudan fikk selvstendighet fra Storbritannia og Egypt i 1956 og har vært medlem av FN siden da. Militære regimer som favoriserer islam-orienterte regjeringer har dominert Sudans innenrikspolitikk siden landet ble selvstendig. Oberst Omar al-Bashir kom til makten i et miltærkupp 30. juni 1989. Omar al-Bashir satt ved makten i nær 30 år, frem til han selv ble avsatt ved militærkupp 11. april 2019.

Med unntak av perioden 197282 var landet herjet av borgerkrig inntil en fredsavtale ble inngått mellom de stridende partene den 9. januar 2005. Konflikten hadde sitt utgangspunkt i det muslimske nordlige Sudans økonomiske, politiske og sosiale dominans over det kristne, ikke-arabiske Sør-Sudan. Ifølge fredsavtalen – Comprehensive Peace Agreement (CPA) – skulle Sør-Sudan innen januar 2011 gjennomføre en folkeavstemning om uavhengighet. I januar 2011 ble denne holdt. Et overveldende flertall stemte for løsrivelse, og Sør-Sudan ble erklært som stat 9. juli 2011. Ved opprettelsen av Sør-Sudan var det ikke enighet mellom Sør-Sudan og Sudan om den økonomiske kompensasjonen for en rørledning gjennom Sudan fra oljeproduksjonen i Sør-Sudan. Dette førte til uroligheter.

I 2003 oppsto Darfur-konflikten i Darfur. Den sudanske regjeringen og opprørslederen Minni Arcua Minnawi fra SLA undertegnet en fredsavtale for Darfur 5. mai 2006. Etter flere uroligheter og flere runder med forhandlinger ble en avtale inngått 14. juli 2011.

Politikk og administrasjon

Sudan har en demokratisk forfatning, men ble i praksis styrt av et militærdiktatur fra 30. juni 1989, da oberst Omar al-Bashir overtok makten i et statskupp og innførte et strengt islamistisk regime med sharialovgivning. Det er anslått at mellom 200 000 og 400 000 mennesker omkom under hans regjeringstid, tildels som følge av Darfur-konflikten. I kjølvannet av omfattende protester ble regjeringen styrtet 11. april 2019, og al-Bashir stilt for retten for blant annet korrupsjon. Hans parti, Nasjonalkongressen, ble forbudt. al-Bashir er også tiltalt for forbrytelser mot menneskeligheten av Den internasjonale straffedomstolen i Haag.[9][10] I august 2019 ble det oppnådd enighet om et midlertidig styre som besto av sivile og militære representanter.[11]

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Sudans delstater

Sudan er inndelt i 15 delstater (wilayat): Al Bahr al Ahmar, Al Jazirah, Al Khartum, Al Qadarif, An Nil al Abyad, An-Nil al-Azraq, Ash Shamaliyah, Gharb Darfur, Janub Darfur, Janub Kurdufan, Kassala, Nahr an Nil, Shamal Darfur, Shamal Kurdufan og Sinnar.

Næringsliv

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Etter Sør-Sudans løsrivelse stemmer ikke lenger opplysningene om næringsliv. Seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å den.

Drygt 72 % av befolkningen lider under stor fattigdom (2008) (UN).

Naturressurser: Olje, kobber, krommalm, sink, wolfram, sølv, gull, vannkraft

Økonomiske nøkkeltallVerdi % av BNPÅr, kilde
BNP37,6 mrd US$2006, Verdensbanken
BNP (vekst)8,00 %2005, UNDP Database
Industriproduksjon12,9 %2006, UN Statistics
Konsumpriser12,4 %2006, UN Statistics
Handelsbalanse-2,85 mrd US$2005, UNDP Database
Betalingsbalanse-3,01 mrd US$2005, UNDP Database
Utviklingshjelp1,79 mrd US$2005, UNDP Database
BNP per innb681 US$2005, UNDP Database

Samfunn

Kalender og helligdager

  • Nasjonaldag: 1. januar

Utdanning

I 2007 var 42 % av den voksne befolkningen analfabeter.

Referanser

  1. ^ https://knoema.com/atlas/Sudan/topics/Education/Literacy/Adult-literacy-rate; utgiver: Knoema; oppført som: Sudan - Adult (15+) literacy rate; besøksdato: 29. november 2019.
  2. ^ «2005 constitution in English» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. juni 2009. Besøkt 10. april 2019. 
  3. ^ National Day of Sudan
  4. ^ «Ancient Sudan Nubia». www.ancientsudan.org. Besøkt 7. desember 2017. 
  5. ^ Heavens, Andrew (21. mai 2009). Af.reuters.com (2009-05-21). Besøkt 4. oktober 2011.
  6. ^ "Sudan – Population". Library of Congress Country Studies.
  7. ^ a b «World Refugee Survey 2008». U.S. Committee for Refugees and Immigrants. 19. juni 2008. Arkivert fra originalen 5. oktober 2007. 
  8. ^ Sudans historie i Store norske leksikon
  9. ^ «Warrant issued for Sudan's leader» (engelsk). BBC. 4. mars 2009. Besøkt 29. november 2019. 
  10. ^ Jason Burke og Zeinab Mohammed Salih (18. august 2019). «Deposed Sudan president to face corruption charges in court» (engelsk). The Guardian. Besøkt 29. november 2019. 
  11. ^ Khalid Abdelaziz (17. august 2019). «Sudanese army and civilians seal interim power-sharing deal» (engelsk). Reuters. Besøkt 29. november 2019. 

Litteratur

Se også

Eksterne lenker


Andre språk
norsk nynorsk: Sudan
dansk: Sudan
svenska: Sudan
føroyskt: Sudan
íslenska: Súdan
Acèh: Sudan
Адыгэбзэ: Судан
адыгабзэ: Судан
Afrikaans: Soedan
Akan: Sudan
Alemannisch: Sudan
አማርኛ: ሱዳን
Ænglisc: Sudan
العربية: السودان
aragonés: Sudán
ܐܪܡܝܐ: ܣܘܕܐܢ
arpetan: Sodan
asturianu: Sudán
Avañe'ẽ: Sudano
Aymar aru: Sudan
azərbaycanca: Sudan
تۆرکجه: سودان
Bali: Sudan
bamanankan: Sudan
বাংলা: সুদান
Banjar: Sudan
Bân-lâm-gú: Sudan
башҡортса: Судан
беларуская: Судан
беларуская (тарашкевіца)‎: Судан
भोजपुरी: सूडान
Bikol Central: Sudan
български: Судан
Boarisch: Sudan
བོད་ཡིག: སུའུ་ཏན།
bosanski: Sudan
brezhoneg: Soudan
буряад: Судан
català: Sudan
Чӑвашла: Судан
Cebuano: Sudan
čeština: Súdán
Chavacano de Zamboanga: Sudán
Chi-Chewa: Sudan
chiShona: Sudan
corsu: Sudan
Cymraeg: Swdan
davvisámegiella: Sudan
Deitsch: Sudan
Deutsch: Sudan
ދިވެހިބަސް: ސޫދާން
dolnoserbski: Sudan
डोटेली: सुडान
eesti: Sudaan
Ελληνικά: Σουδάν
English: Sudan
эрзянь: Судан
español: Sudán
Esperanto: Sudano
estremeñu: Sudán
euskara: Sudan
eʋegbe: Sudã
فارسی: سودان
Fiji Hindi: Sudan
français: Soudan
Frysk: Sûdan
Gaeilge: An tSúdáin
Gaelg: Yn Toodaan
Gagauz: Sudan
Gàidhlig: Sudan
galego: Sudán
ГӀалгӀай: Судан
Gĩkũyũ: Sũdana
ગુજરાતી: સુદાન
गोंयची कोंकणी / Gõychi Konknni: सुदान
客家語/Hak-kâ-ngî: Sudan
한국어: 수단
Hausa: Sudan
հայերեն: Սուդան
हिन्दी: सूडान
hornjoserbsce: Sudan
hrvatski: Sudan
Ido: Sudan
Igbo: Sudan
Ilokano: Sudan
বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী: সুদান
Bahasa Indonesia: Sudan
interlingua: Sudan
Interlingue: Sudan
Ирон: Судан
isiZulu: ISudan
italiano: Sudan
עברית: סודאן
Jawa: Sudan
Kabɩyɛ: Sudaanɩ
ಕನ್ನಡ: ಸುಡಾನ್
Kapampangan: Sudan
ქართული: სუდანი
қазақша: Судан
kernowek: Soudan
Kinyarwanda: Sudani
Kiswahili: Sudan
Kongo: Sudan
Kreyòl ayisyen: Soudan
kriyòl gwiyannen: Soudan
kurdî: Sûdan
Кыргызча: Судан
кырык мары: Судан
Latina: Sudania
latviešu: Sudāna
Lëtzebuergesch: Sudan
лезги: Судан
lietuvių: Sudanas
Ligure: Sudan
Limburgs: Soedan
lingála: Sudani
Lingua Franca Nova: Sudan
Livvinkarjala: Sudan
la .lojban.: sudan
Luganda: Sudaani
lumbaart: Sudan
magyar: Szudán
македонски: Судан
Malagasy: Sodàna
മലയാളം: സുഡാൻ
Malti: Sudan
मराठी: सुदान
მარგალური: სუდანი
مصرى: السودان
مازِرونی: سودان
Bahasa Melayu: Sudan
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Sudan
монгол: Судан
မြန်မာဘာသာ: ဆူဒန်နိုင်ငံ
Nāhuatl: Sudan
Dorerin Naoero: Tudan
Nederlands: Soedan
Nedersaksies: Soedan
नेपाली: सुडान
नेपाल भाषा: सुदान
日本語: スーダン
нохчийн: Судан
Nordfriisk: Sudaan
Norfuk / Pitkern: Sudan
Novial: Sudan
occitan: Sodan
ଓଡ଼ିଆ: ସୁଦାନ
Oromoo: Sudaan
oʻzbekcha/ўзбекча: Sudan
ਪੰਜਾਬੀ: ਸੁਡਾਨ
पालि: सूडान
پنجابی: سوڈان
Papiamentu: Sudan
پښتو: سوډان
Patois: Sudan
Piemontèis: Sudan
Plattdüütsch: Sudan
polski: Sudan
português: Sudão
Qaraqalpaqsha: Sudan
qırımtatarca: Sudan
română: Sudan
rumantsch: Sudan
Runa Simi: Sudan
русиньскый: Судан
русский: Судан
саха тыла: Судаан
Sakizaya: Sudan
Gagana Samoa: Sudan
संस्कृतम्: सूडान
Sängö: Sudäan
ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ: ᱥᱩᱫᱟᱱ
sardu: Sudan
Scots: Sudan
Seeltersk: Sudan
Sesotho: Sudan
Sesotho sa Leboa: Sudan
shqip: Sudani
sicilianu: Sudan
Simple English: Sudan
سنڌي: سوڊان
SiSwati: ISudani
slovenčina: Sudán
slovenščina: Sudan
ślůnski: Sudan
Soomaaliga: Suudaan
کوردی: سوودان
српски / srpski: Судан
srpskohrvatski / српскохрватски: Sudan
Sunda: Sudan
suomi: Sudan
Tagalog: Sudan
தமிழ்: சூடான்
Taqbaylit: Sudan
tarandíne: Sudan
татарча/tatarça: Судан
తెలుగు: సూడాన్
ትግርኛ: ሱዳን
тоҷикӣ: Судон
Türkçe: Sudan
Türkmençe: Sudan
Thuɔŋjäŋ: Thudän
удмурт: Судан
українська: Судан
اردو: سوڈان
ئۇيغۇرچە / Uyghurche: سۇدان
Vahcuengh: Sudan
vèneto: Sudan
vepsän kel’: Sudan
Tiếng Việt: Sudan
Volapük: Sudän
Võro: Sudaan
文言: 蘇丹
Winaray: Sudan
Wolof: Sudaan
吴语: 苏丹
Xitsonga: Sudan
ייִדיש: סודאן
Yorùbá: Sudan
粵語: 蘇丹
Zazaki: Sudan
Zeêuws: Soedan
žemaitėška: Sodans
中文: 苏丹