Skytia

Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr.

Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia befolket i antikken av iransktalende nomader kjent som skytere.[1][2][3]

Deres område utgjorde Sentral-Asia og deler av østlige Europa øst for elven Wisła. De østlige grensene er vagt definert av antikkens grekere, men som ga betegnelsen Skytia til alle land nord-øst i Europa og nordkysten av Svartehavet.[4]

Skyterne, det greske navnet for dette i utgangspunktet nomadiske folket, bosatte det løst definerte Skytia fra minst 1000-tallet f.Kr. og fram til 100-tallet e.Kr.[5] På 600-tallet f.Kr. kontrollerte skyterne store områder over Eurasia, fra Svartehavet over Siber til grensene av Kina.[6][7] Lokaliteten og utstrekningen av Skytia varierte over tid, fra Altai-regionen hvor Mongolia, Kina, Russland og Kasakhstan møtes til området rundt de nedre delene av Donau-elven og Bulgaria. Vanligvis strakte seg lengre vest og øst enn hva som er indikert på kartet.[8]

Skytia var et løst, nomadisk rike som oppsto så tidlig som på 700-tallet f.Kr. Deres livsstil var hesteoppdrett og å ri fritt på steppene.[9] Det er liten kunnskap om dem og deres ledere, men en del kilder indikerer at de var energiske og et fredfylt folk.[10] Den mest detaljerte vestlige beskrivelse er gjort av Herodotos, men som antagelig ikke reiste til Skytia, og mest sannsynlig baserte seg på annenhåndskunnskap. Det har vært en del akademisk debatt om nøykatigheten av hans informasjon, men moderne arkeologi har til en viss grad bekreftet hans skrifter. Han forteller at skyternes navn på seg selv var Skōloti (Σκώλοτοι).[11]

Den mest betydelige skytiske stammen nevnt i antikke kilder bodde på steppene mellom elvene Dnepr og Don. Priskos, den bysantinske utsendingen til Attila, henviste stadig til tilhengerne av Attila som «skytere», noen av dem må ha vært av skytisk opphav. Men siden betydelige områder for en lang tid var bebodd av iranske grupper, blir det vanligvis antatt at skyterne var av iransk opphav. Deres språk, skytisk, har store likheter med de østlige iranerne. Så langt en vet, var skyternes kultur uten et skriftsystem. Det meste av kunnskapen om skyterne kommer fra antikke greske tekster.

Andre språk
norsk nynorsk: Skytia
svenska: Skytien
አማርኛ: እስኩቴስ
العربية: سكيثيا
aragonés: Scitia
asturianu: Escitia
Bân-lâm-gú: Scythia
беларуская: Скіфія
български: Скития
Cymraeg: Scythia
Ελληνικά: Σκυθία
English: Scythia
español: Escitia
Esperanto: Skitio
euskara: Eszitia
فارسی: سکائستان
français: Scythie
한국어: 스키티아
Bahasa Indonesia: Skithia
Ирон: Скифи
italiano: Scizia
Latina: Scythia
latviešu: Skitija
Lingua Franca Nova: Scitia
Bahasa Melayu: Scythia
Nederlands: Scythië
polski: Scytia
português: Cítia
română: Sciția
русский: Скифия
sicilianu: Scizzia
српски / srpski: Скитија
srpskohrvatski / српскохрватски: Skitija
suomi: Skyytia
татарча/tatarça: Скифия
українська: Скіфія
Tiếng Việt: Scythia
中文: 斯基提亞