Sjavn

Sjavn eller Sjovn, Sjofna ( norrønt Sjöfn, i sammenheng med sjafni, «kjærlighet» [1] er i norrøn mytologi en gudinne som assosieres med kjærlighet. I den grad hun er en selvstendig gudinne, var hun muligens den som fikk både menn som kvinner til å tenke på sex, og ville man tenne attrå mellom mennesker, var Sjavn den man påkalte.

Hun er attestert i Den yngre Edda, skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason, og i tre kjenninger i skaldekvadene.

I kildene

I Gylvaginning i Den yngre Edda gir Den Høye ( Odin) en kort beskrivelse av 16 åsynjer. Den Høye lister Sjavn som den syvende og sier at hun er «legg mykje vinn på å snu hugen hjå folk til kjærleik, både hjå kvinner og menn; og av hennar namn er elskhugen kalla ‘sjavne’.» [2]

I Skaldskaparmål som også finnes i Den yngre Edda er Sjavn inkludert i en navnliste på 27 åsynjer. Denne delen er ikke alltid tatt med i moderne utgaver av teksten. I tillegg er navnet Sjavn tre ganger benytter som kjenning for «kvinne» i kvad. [3]

Andre språk
dansk: Sjøvn
svenska: Sjöfn
català: Sjöfn
čeština: Sjöfn
Deutsch: Sjöfn
Ελληνικά: Σγιουφν
English: Sjöfn
español: Sjöfn
français: Sjöfn
galego: Sjöfn
italiano: Sjöfn
Nederlands: Sjöfn
日本語: シェヴン
português: Sjöfn
русский: Сьёфн
Simple English: Sjöfn
srpskohrvatski / српскохрватски: Sjofn
中文: 修芬