Royal Naval Air Service

Mannskap fra 1. Squadron i RNAS på slutten av 1914

The Royal Naval Air Service (RNAS) var den britiske marinens flyvåpen som var i drift fra 1912 og til slutten av første verdenskrig. Det ble da slått sammen med British Armys Royal Flying Corps som ble til Royal Air Force.

Historie

Det kongelige britiske flyvekorps «RFC» ble stiftet i april 1912, men ble raskt offer for den gamle striden mellom hæren og flåten. Begge startet sine egne flyprosjekter, hærens var RFC, mens marinen holdt seg med sin egen flyskole. Admiralitetet hadde så mye politisk tyngde og kontroll over egne budsjetter, at flåtens flyvåpen var det største da første verdenskrig brøt ut. RNAS ble offisielt anerkjent i juli 1914, som adskilt enhet fra RFC, men med felles flygeropplæring.

Da krigen brøt ut i august, hadde marinen 12 luftskipstasjoner i drift rundt kysten.

1.april 1918 ble begge grenene slått sammen til det som kaltes Royal Air Force (RAF). RNAS besto da av 67 000 offiserer og menige med tilsammen 2 949 fly, 103 luftskip og 126 kyststasjoner. I den nye ordningen ble skvadronene tillagt nytt nummer, slik at «skvadron 1,RNAS», ble til «201 skvadronen i RAF.»

I 1937 fikk Admiralitetet igjen kontroll over flyvåpen, ved at «Naval Air Branch» ble tillagt flåten som «Fleet Air Arm».