Romersk mytologi

Gudinnen Dea Roma, personifiseringen av byen Roma, holder Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase.

Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma. Mye av mytologien var i hovedsak lånt fra gresk mytologi, men den romerske mytologien var yngre og mer litterær enn sitt motstykke, som var eldre og mer kultisk. Den består av en rekke tradisjonelle fortellinger som vedrørende oldtidens Romas legendariske opprinnelse og religiøse system, representert i romerske litteraturen og visuelle kunstarter.

Romersk religion var Romas religion, uløselig knyttet til byen og dens historie. I løpet av de mer enn tusen år som gikk fra det lille bysamfunnet vokste fram i området Palatinhøyden (Collis Palatinus) og fram til begynnelsen av 400-tallet da kristendommen gradvis ble den eneste tillate religion, ble romerske guder dyrket i templer og helligdommer innenfor og utenfor Romas bymurer.[1]

Romerne behandlet vanligvis deres tradisjonelle fortellinger som historiske, selv disse hadde mirakuløse eller overnaturlige elementer. Fortellingene handlet ofte om politikk og moral, og hvordan den enkeltes personlige hederlighet og rettskaffenhet var knyttet til hans eller hennes ansvar til samfunnet eller den romerske stat. Heroisme er et viktig tema. Da fortellingene belyste romersk religiøs praksis, er de mer opptatt med ritaler, varsler, og institusjoner enn med teologi eller kosmogoni.[2]

Studiet av romersk religion og myter er komplisert av tidlig innflytelse av gresk religion og mytologi på den italienske halvøy i Romas eldste historie, og ved senere kunstnerisk etterligning av greske litterære modeller ved romerske forfattere. I henhold til teologi var romerne ivrige etter å identifisere deres egne guder med de (tilsvarende) til grekerne, såkalt interpretatio graeca, og for å tolke fortellinger om greske guder på nytt under navnene til deres romerske motparter.[3] Romas eldste myter og legender har også et dynamisk slektskap med etruskisk mytologi og religion, som er langt mindre dokumentert enn den greske.

Mens romersk mytologi manglet den samling av guddommelige fortellinger som finnes omfattende i gresk litteratur,[2] er Romulus og Remus som dier en hunulv vel så kjent som noen forestilling i gresk mytologi, kanskje unntatt den trojanske hest.[4] Ettersom latinsk litteratur var vidt kjent i Europa i løpet av middelalderen og inn i renessansen, hadde tolkninger av gresk myter av romere ofte større innflytelse på de litterære og visuelle representasjonene av «klassisk mytologi» enn greske kilder. I særdeleshet er visjonene av greske myter i Ovids Metamorfoser, skrevet under styret til Augustus, blitt betraktet som kanonisk.

Andre språk
norsk nynorsk: Romersk mytologi
azərbaycanca: Roma mifologiyası
беларуская: Рымская міфалогія
Esperanto: Romia mitologio
한국어: 로마 신화
Bahasa Indonesia: Mitologi Romawi
interlingua: Mythologia roman
Basa Jawa: Mitologi Romawi
Kreyòl ayisyen: Mitoloji women
Lëtzebuergesch: Réimesch Mythologie
Lingua Franca Nova: Mitolojia roman antica
македонски: Римска митологија
Bahasa Melayu: Mitologi Rom
日本語: ローマ神話
português: Mitologia romana
Simple English: Roman mythology
slovenčina: Rímska mytológia
slovenščina: Rimska mitologija
српски / srpski: Римска религија
srpskohrvatski / српскохрватски: Rimska mitologija
Türkçe: Roma mitolojisi
українська: Римська міфологія
Tiếng Việt: Thần thoại La Mã
粵語: 羅馬神話
中文: 罗马神话