Reformasjonen

Den tyske teologen Martin Luther (14831546) utløste reformasjonen i 1517.
En av Lucas Cranachs illustrasjoner til Martin Luthers Wider das Papsstum vom Teufel gestiftet fra 1545 karikerer Pavekirkens uhyrligheter.

Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen den 31. oktober 1517. Luther understreket betydningen av den individuelle tro på Kristus i forhold til sakramentene som eneste vei til frelse. Han plasserte mennesket mer i direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirke. Reformasjonen spredte seg etter hvert fra Nord-Tyskland til Skandinavia, Sveits og Frankrike. I England oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etter hvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet. Ideen ble begjærlig grepet av en rekke nordeuropeiske monarker, da den sammenfalt med ideen om det kongelige enevelde.

Bakgrunnen for reformasjonen var en tidligere reformbevegelse innen den katolske kirke, samt renessansen med sine studier av de gamle tekster og vekt på individet. Utviklingen ble også stimulert av trykkekunstens oppfinnelse, den økende handel og framveksten av en middelklasse. Det hadde også vært tidligere forsøk på å reformere den katolske kirke av blant annet Jan Hus, Pierre Valdes, John Wyclif, og Girolamo Savonarola, men det er Martin Luther som er anerkjent for å startet reformasjonen med sine Nittifem teser. Luther begynte å kritisere salget av avlatsbrev, og videre med å insistere at paven hadde ingen autoritet over skjærsilden, og at den katolske lære om helgenes forbønn hadde intet grunnlag i Bibelen. Den protestantiske reformasjon kom med endringer som innebar en fullstendig tillit til bibellesningen som den eneste kilde til ren tro (sola scriptura, «gjennom skriften alene») og overbevisningen om at troen på Jesus, og ikke gode dyder, er den eneste måten å få Guds tilgivelse for synd (sola fide, «tro alene»). Det var i teologiske spørsmål at reformasjonen sådde tvil om kirkens autoritet. En konsekvens var likevel et klima for tvil på autoritetene også i andre spørsmål, som i filosofi og vitenskap (for eksempel det jordsentrerte verdensbilde). I reformasjonstiden oppsto den evangelisk-lutherske, den reformerte, den anglikanske kirke, døperbevegelsen (anabaptister) og den unitariske (antitrinitarier) kirke.

Den katolsk reagerte med en motreformasjon, initiert av konsilet i Trient, og med en ny ordensbevegelse, jesuittene. Sistnevnte ble opprettet i 1540, og som tidvis ble betegnet som «Guds soldater» og med det formål å bekjempe protestanter og kjettere.[1] Nordlige Europa, med unntak av Irland, Polen og Litauen, ble preget av protestantismen, mens sørlige Europa forble katolske. Sentral-Europa ble et område preget av bitter konflikt, noe som kulminerte i Tredveårskrigen.

Andre språk
norsk nynorsk: Reformasjonen
svenska: Reformationen
íslenska: Siðaskiptin
Alemannisch: Reformation
azərbaycanca: Reformasiya
Bân-lâm-gú: Chong-kàu Kái-kek
башҡортса: Реформация
беларуская: Рэфармацыя
беларуская (тарашкевіца)‎: Рэфармацыя
български: Реформация
bosanski: Reformacija
čeština: Reformace
Deutsch: Reformation
Ελληνικά: Μεταρρύθμιση
English: Reformation
Esperanto: Reformacio
客家語/Hak-kâ-ngî: Chûng-kau Kói-kiet
한국어: 종교 개혁
Հայերեն: Ռեֆորմացիա
hrvatski: Reformacija
Bahasa Indonesia: Reformasi Protestan
interlingua: Reforma protestante
қазақша: Реформация
Latina: Reformatio
latviešu: Reformācija
Lëtzebuergesch: Reformatioun
lietuvių: Reformacija
Limburgs: Reformatie
magyar: Reformáció
Bahasa Melayu: Reformasi Protestan
Nederlands: Reformatie
Nedersaksies: Reformasie
日本語: 宗教改革
occitan: Reforma
oʻzbekcha/ўзбекча: Reformatsiya
Plattdüütsch: Reformatschoon
polski: Reformacja
rumantsch: Refurmaziun
русиньскый: Реформация
русский: Реформация
саха тыла: Реформация
Seeltersk: Reformation
Simple English: Protestant Reformation
slovenčina: Reformácia
slovenščina: Reformacija
srpskohrvatski / српскохрватски: Reformacija
Türkçe: Reform (tarih)
Türkmençe: Reformasiýa
українська: Реформація
吴语: 誓反裂教
粵語: 宗教改革
žemaitėška: Refuormacėjė
中文: 宗教改革
Lingua Franca Nova: Reformi protestantiste