Presteskap

Presteskap, geistlighet, kleresi, Clericus eller Clerus er en betegnelse på det formelle lederskapet innenfor en religion, spesielt innen kristendommen. Ordet kleresi kommer fra gresk κλῆρος (kliros), som i metaforisk forstand betyr «arv». De som tilhører kleresiet kan kalles klerikere eller klerker.

Organiseringen av presteskapet, hvilke oppgaver de utfører og deres status i forhold til andre troende varierer mellom de forskjellige religioner. De er vanligvis ansvarlige for ritualer ved livets milepæler, som for eksempel dåp, omskjæring, konfirmasjon, ektevigsel og begravelse.

Kristendom

Tradisjonelt finnes det tre grader innenfor det kristne presteskapet; diakon, prest og biskop. Innenfor disse gradene kan det også finnes flere nivåer, som for eksempel erkebiskoper.

Ikke alle kirkesamfunn har alle de tre gradene, og presteskapets status varierer sterkt, fra å ha en svært sentral rolle innenfor all offentlig gudsdyrkelse, til å være de fremste blant likemenn. Noen kirkesamfunn har ikke noe presteskap, men i stedet utvalgte personer som leder menigheten, uten at disse har noen varig spesiell status.

Geistligheten som stand

Fra tidlig middelalder fikk geistligheten i kristne stater en særstilling i samfunnet og utgjorde i mye av Europa en egen stand, på mange måter sidestilt med adelen, og gjerne med de samme privilegiene (typisk skattefrihet). Geistligheten eide mange steder store jordegods og fikk en viktig politisk og administrativ rolle i statsadministrasjonen. Dette skyldtes ikke bare deres rolle som religiøse ledere, men også at de var den høyest utdannede gruppen i samfunnet og forvaltere av skriftkulturen. I middelalderen og frem til tidlig moderne tid hadde geistligheten som regel derfor også ansvaret for rettsvesenet og mange andre oppgaver i statsstyret. I Danmark-Norge var geistligheten sammen med adelen en av to privilegerte («frie») stender; biskopene var automatisk medlemmer av riksrådet og lenger ned i det kirkelige hierarkiet inntok prestene gjerne de fremste posisjonene i sine lokalsamfunn.[1] I Europa oppnådde geistligheten flere steder suverenitet over landområder og dannet geistlige stater (jf. fyrstbiskop).

Andre språk
norsk nynorsk: Presteskap
svenska: Prästerskap
العربية: رجل دين
asturianu: Cleru
Bân-lâm-gú: Sèng-chit-chiá
беларуская: Духавенства
беларуская (тарашкевіца)‎: Духавенства
български: Духовенство
català: Clergat
čeština: Duchovenstvo
Deutsch: Klerus
English: Clergy
español: Clero
Esperanto: Kleriko
euskara: Klero
français: Clergé
Gàidhlig: Pears-eaglais
galego: Clero
한국어: 성직자
hrvatski: Svećenstvo
Bahasa Indonesia: Rohaniwan
italiano: Clero
עברית: כמורה
Kiswahili: Kleri
Latina: Clerus
latviešu: Garīdzniecība
Lëtzebuergesch: Klerus
Ligure: Cêxîa
magyar: Klérus
македонски: Свештенство
مصرى: اكليروس
Nederlands: Geestelijke
日本語: 聖職者
occitan: Clergat
português: Clero
română: Cler
русиньскый: Клер
русский: Духовенство
Scots: Clergy
sicilianu: Cleru
Simple English: Clergy
slovenčina: Duchovenstvo
slovenščina: Klerik
српски / srpski: Клер
srpskohrvatski / српскохрватски: Kler
suomi: Papisto
Tagalog: Klero
українська: Духовенство
Tiếng Việt: Giáo sĩ
吴语: 圣职人
粵語: 神職人員
中文: 圣职者