Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Ceres sett med Hubble-teleskopet. Den er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet.

En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som er tilstrekkelig massiv til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer. Mer eksplisitt er det et planetmasseobjekt – det har tilstrekkelig masse til å overvinne den indre trykkstyrken og oppnå hydrostatisk likevekt – men er verken en planet eller en måne.

Begrepet dvergplanet ble tatt i bruk i 2006 som en del av den tredelte kategoriseringen av legemer i bane rundt solen, forårsaket av en økning i oppdagelser av transneptunske-objekter på størrelser opp mot Pluto, og til slutt fremskyndet av oppdagelsen av et mer massivt objekt, Eris. Klassifiseringen slår fast at legemer som er tilstrekkelig store til at de har ryddet nabolaget til sine egne baner defineres som planeter, mens de som ikke er tilstrekkelig store til å bli sfæriske av sin egen gravitasjon defineres som smålegemer. Dvergplaneter er plassert mellom disse to. IAUs ekskludering av dvergplaneter fra listen over planeter har blitt både hyllet og kritisert; Mike Brown uttalte at det var en «riktig beslutning», som oppdaget Eris og andre nye dvergplaneter, men har blitt avslått av Alan Stern, som hadde innført begrepet dvergplanet i 1990.

Observasjon
Palomar Observatory

Palomar Observatory er et privateiet observatorie som ligger i San Diego County i California, 140 km sørøst for Pasadenas Mount Wilson Observatory, i fjellkjeden Palomar Mountain Range. Observatoriet ligger circa 1 700 meter over havet og er eiet og drevet av California Institute of Technology. Forskningstiden blir gitt til Caltech og dens samarbeidspartnere som inkluderer Jet Propulsion Laboratory og Cornell University.

Utvalgt bilde
Romvandring
Astronautene Michael E. Lopez-Alegria (venstre) og John Herrington, Mission Specialists på STS-113.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22):Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (6):Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3):Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Willebrord Snel van Royen (1580-1626).

Willebrord van Rojen Snell var en nederlandsk astronom og matematiker mest kjent for loven om refraksjon nå kjent som Snells brytningslov. Han var sønn av Rudolph Snel van Royen, professor i matematikk ved universitetet i Leiden frem til Willebrord etterfulgte ham i 1613. Snel van Royen var professor ved universitetet i Leiden 1613–1626, og han publiserte et stort antall bøker innen den ren- og anvendt matematikk, rundt temaene landmåling, navigasjon, hydrografi og astronomi. Han oversatte en del av disse arbeidene til latin, og publiserte dessuten andre lærdes arbeider. Da han døde ble han begravet i Pieterskerk i Leiden. Snell utviklet en metode som gjorde det mulig å beregne pi nøyaktig til 35 sifre etter komma.

I solsystemet vårt
Det tungt kratrete terrenget på Callistos anitjovianske halvkule i 2001.  Foto: Galileo

Callisto er en av Jupiters måner, oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Månen er den tredje største månen i solsystemet og den nest største i det jovianske systemet, etter Ganymedes. Callisto er omtrent like stor som planeten Merkur, med 99 % av diameteren, men den har bare en tredjedel av massen. Den er den fjerde av Jupiters galileiske måner etter avstand, med en baneradius på ca. 18 800 000 km. Månen er ikke en del av baneresonansen som påvirker de tre innerste galileiske månene – Io, Europa og Ganymedes – og er derfor ikke utsatt for tidevannsoppvarming. Callisto roterer synkront med baneperioden slik at den samme halvkulen alltid vender mot Jupiter.

Nåværende månefase
Moon-waxing-022.svg


Første kvartal

22 % av månens overflate er synlig
17. juli 2018 04:06
Hendelser i historien
tirsdag
17.
juli
  • Ingen hendelser registrert for i dag
Nyeste artikler

20.11: Jupiter LIV20.09: 3122 Florence31.07: Dagen da jorden smilte20.07: Moderne maksimum19.07: Daltonminimum13.05: (486958) 2014 MU6931.03: Liste over messierobjekter24.03: Versaillesobservatoriet23.11: Kepler-1030.10: Messier 73 · Messier 71 · Messier 68 · Messier 6629.10: Messier 75 · Messier 72 · Messier 70 · Messier 69 · Edward Pigott · Antoine Darquier de Pellepoix12.10: Messier 67


Kategorier og lenker

(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

WikinewsWikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler


Andre språk
azərbaycanca: Portal:Astronomiya
беларуская: Партал:Астраномія
한국어: 포털:천문학
Bahasa Indonesia: Portal:Astronomi
Lëtzebuergesch: Portal:Astronomie
Bahasa Melayu: Portal:Astronomi
Nederlands: Portaal:Astronomie
日本語: Portal:天文学
português: Portal:Astronomia
slovenčina: Portál:Astronómia
slovenščina: Portal:Astronomija
srpskohrvatski / српскохрватски: Portal:Astronomija
татарча/tatarça: Портал:Астрономия
українська: Портал:Астрономія