Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Sovjets Sojuz-raketter, som den på bildet, ble det første pålitelige fartøyet til å komme ut i bane rundt jorden.

Romkappløpet var en uformell rivalisering mellom USA og Sovjetunionen som varte fra rundt 1957 til 1975. Stormaktene konkurrerte om å utforske verdensrommet og få første kunstige satellitt og menneske ut i rommet, og deretter få mennesker til månen. Bakgrunnen til romkappløpet var spenningene mellom supermaktene etter andre verdenskrig. Kappløpet startet i realiteten etter at Sovjet skjøt opp Sputnik 1 4. oktober 1957. Romkappløpet ble en viktig del av den kalde krigen, og bidro blant annet til å høyne moral og utvikle ny våpenteknologi.

I andre verdenskrigs kjølvann havnet USA og Sovjetunionen i en kald krig med mye spionasje og propaganda. Romutforskning og satellitteknologi kunne støtte krigen på begge fronter. Rekognoseringssatellitter kunne ta bilder av fienden, og nyvinninger innen romfart kunne brukes til propaganda for å demonstrere vitenskapelige framskritt og militært potensial.De samme rakettene som kunne treffe en spesifikk plass på månen, kunne også treffe en spesifikk by hos fienden med en atombombe. Mange av framskrittene kunne like godt brukes i militære våpen som interkontinentale ballistiske missiler.

Observasjon
Cheomseongdae

Cheomseongdae er et astronomisk observatorium i Gyeongju i Sør-Korea. Cheomseongdae betyr tårnet for stjerneobservasjonerkoreansk. Cheomseongdae er et av Øst-Asias eldste fremdeles eksisterende observatorier i sitt slag og en av de eldste vitenskapelige installasjonene i verden. Den daterer seg tilbake til 7. århundre og til kongedømmet Silla og dets hovedstad som lå i Gyeongju. Cheomseongdae ble klassifisert som landets nasjonalskatt nr. 31 den 20. desember 1962. Ifølge Samguk Yusa ble Cheomseongdae konstruert under Dronning Seondeok (632-647) nær kongedømmets hovedstad. Tårnet består av 362 biter av granitt som noen mener skal representere månekalenderens 362 dager. Noen undersøkelser av tårnet har konkludert med at det finnes 366 steinerblokker.

Utvalgt bilde
Kollisjon
Kollisjonen mellom Shoemaker-Levy 9 og Jupiter var første gang astronomer observerte en kollisjon mellom to himmellegemer i solsystemet. Nedslaget av kometfragmentene skapte gigantiske mørke flekker på størrelse med jorden på planetens overflate, som vedvarte i opptil ett år før de forsvant.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22):Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (6):Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3):Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Johannes Kepler

Johannes Kepler var en tysk matematiker, astronom og optiker. Han var en av de tidlige astronomene som argumenterte for at jorden går rundt solen. Han overtok en mengde data fra observasjonene til Tycho Brahe, og utfra disse beskrev han lover for planetenes bevegelser, Keplers tre lover. Han ble tidlig introdusert for astronomi. I 1577 så han den store kometen som viste seg, han skriver at moren tok ham med til et høyt sted for å se den; og i 1580 fikk han se en måneformørkelse. Hans reduserte syn begrenset imidlertid mulighetene til astronomiske observasjoner.

I solsystemet vårt
Saturn

Saturn (symbol ♄) er den sjette planeten fra Solen, og den nest største planeten i vårt solsystem. Den er akkurat som Jupiter en stor gassplanet med en fast kjerne. Saturn er mest kjent for sine ringer. Galileo Galilei var den første som observerte Saturns ringer i 1610, men den geometriske formen ble først oppdaget av Christiaan Huygens i 1655. Saturn har navnet sitt etter den romerske guden Saturn. Planetsymbolet er en stilisert fremstilling av sigden til denne guden. For tiden pågår en omfattende utforskning av Saturn og dens måner gjennom romsondeprosjektet Cassini-Huygens.

Nåværende månefase
Moon-waxing-094.svg


Andre kvartal

94 % av månens overflate er synlig
22. september 2018 18:42
Hendelser i historien
Nyeste artikler

20.11: Jupiter LIV20.09: 3122 Florence31.07: Dagen da jorden smilte20.07: Moderne maksimum19.07: Daltonminimum13.05: (486958) 2014 MU6931.03: Liste over messierobjekter24.03: Versaillesobservatoriet23.11: Kepler-1030.10: Messier 73 · Messier 71 · Messier 68 · Messier 6629.10: Messier 75 · Messier 72 · Messier 70 · Messier 69 · Edward Pigott · Antoine Darquier de Pellepoix12.10: Messier 67


Kategorier og lenker

(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

WikinewsWikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler


Andre språk
azərbaycanca: Portal:Astronomiya
беларуская: Партал:Астраномія
한국어: 포털:천문학
Bahasa Indonesia: Portal:Astronomi
Lëtzebuergesch: Portal:Astronomie
Bahasa Melayu: Portal:Astronomi
Nederlands: Portaal:Astronomie
日本語: Portal:天文学
português: Portal:Astronomia
slovenčina: Portál:Astronómia
slovenščina: Portal:Astronomija
srpskohrvatski / српскохрватски: Portal:Astronomija
татарча/tatarça: Портал:Астрономия
українська: Портал:Астрономія