Planet

Objekter med planetstørrelser (i skala):
Øverste rad: Uranus og Neptun;
Andre rad: jorden, den hvite dvergstjernen Sirius B, Venus;
nederste rad (reprodusert og forstørret i nedre bilde) –
Øverst: Mars og Merkur;
Nederst: månen og dvergplanetene Pluto og Haumea

En planet (gammelgreskπλανήτης ἀστήρ, planētēs astēr, som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest. Den har stor nok masse til at dens egen gravitasjon har gjort den tilnærmet rund, men ikke så mye masse at det forårsaker kjernefysisk fusjon. Den har også ryddet «nabolaget» for planetesimaler.[a][1][2] Begrepet planet er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer i mange tidlige kulturer. Den empiriske naturvitenskapen endret denne oppfatningen.

I det andre århundre e.Kr. trodde den gresk-romerske astronomen Ptolemaios at planetene gikk i bane rundt jorden i episykluser. Tanken om at planetene gikk i bane rundt solen hadde blitt foreslått en rekke ganger; på 1600-tallet beviste Galileo Galilei dette for første gang gjennom observasjoner ved hjelp av teleskop. I 1605 påviste Johannes Kepler, gjennom lovene for planetenes bevegelser,[b] at banene ikke var sirkulære, men elliptiske. Bedre hjelpemidler til observasjoner avslørte at planeter roterte rundt skråstilte akser, liksom jorden, og at noen hadde iskapper og årstider. I romalderen har nære observasjoner med sonder avdekket at jorden og de andre planetene deler egenskaper som vulkanisme, stormer, tektonikk og hydrologi.

I 2006 vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) en definisjon av planeter innenfor solsystemet. Den er omstridt fordi den ekskluderer mange objekter med planetmasser – nemlig de største av gasskjempenes måner og objekter som tilhører en populasjon. Ceres og 4 Vesta tilhører asteroidebeltet, Pluto mistet planetstatusen etter at den ble kjent som tilhørende Kuiperbeltet utenfor Neptun, Eris tilhører den spredte skiven, og det kan være så mange som 100 transneptunske objekter med planetmasser. De tilhører en populasjon, klassifiseres som dvergplaneter, og hittil har fem fått denne statusen.[c] Solsystemet inneholder også hundretusenvis av smålegemer.

Planeter er av to hovedtyper: store gasskjemper med lav tetthet, og mindre, steinete terrestriske planeter. I solsystemet er det åtte planeter. I økende avstand fra solen er det de fire terrestriske planetene Merkur, Venus, jorden og Mars, etterfulgt av de fire gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Seks av planetene har én eller flere naturlige satellitter i bane rundt seg.

Siden 1992 har det blitt oppdaget planeter rundt andre stjerner («eksoplaneter») i vår galakse Melkeveien. 20. desember 2011 rapporterte laget bak Keplerteleskopet om oppdagelsen av de første eksoplanetene på størrelse med jorden, Kepler-20e[3] og Kepler-20f[4] i bane rundt den sollignende stjernen Kepler-20.[5][6][7] Den 17. april 2014 ble det rapportert om den første kjente jordlignende planeten innenfor den beboelige sonen: Kepler-186f som går i bane rundt den røde dvergen Kepler-186.[8] Den 7. oktober 2015 var det kjent 12 slike planeter.

Per 17. juli 2018 er 3 803 kjente eksoplaneter innenfor 2 844 planetsystemer (hvorav 633 har mer enn én planet) oppført i Extrasolar Planets Encyclopaedia ved Parisobservatoriet.[9] Størrelsene varierer fra terrestriske planeter som jorden til planeter med 25 jupitermasser.[9] Nettstedet Exoplanet Data Explorer ved University of California, Berkeley inkluderer objekter på opp til 24 jupitermasser. Per 17. juli 2018 opererer det med 2 954 bekreftede planeter og 2 337 ubekreftede kandidater, eller totalt 5 291 planeter.[10] Keplerteleskopets database omfatter per 19. oktober 2017 totalt 2 330 bekreftede planeter og 4 496 ubekreftede kandidater.[11] En studie fra 2012 som analyserte data fra gravitasjonell mikrolinsing anslo et gjennomsnitt på minst 1,6 bundne planeter for hver stjerne i Melkeveien.[12] Astronomer ved Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics anslo i januar 2013 at det i melkeveien finnes «minst 17 milliarder» eksoplaneter på størrelse med jorden (0,8–1,25 jordmasser), med omløpsperioder på 85 dager eller mindre.[13]

Andre språk
norsk nynorsk: Planet
dansk: Planet
svenska: Planet
føroyskt: Gongustjørnur
íslenska: Reikistjarna
Afrikaans: Planeet
Alemannisch: Planet
አማርኛ: ፕላኔት
العربية: كوكب
aragonés: Planeta
ܐܪܡܝܐ: ܦܠܝܛܐ
armãneashti: Planetâ
arpetan: Planèta
asturianu: Planeta
Avañe'ẽ: Mbyjajere
azərbaycanca: Planet
تۆرکجه: گزه‌گن
বাংলা: গ্রহ
Bahasa Banjar: Palanit
Bân-lâm-gú: He̍k-chheⁿ
Basa Banyumasan: Planet
башҡортса: Планета
беларуская: Планета
беларуская (тарашкевіца)‎: Плянэта
भोजपुरी: ग्रह
български: Планета
Boarisch: Planet
བོད་ཡིག: གཡོ་སྐར།
bosanski: Planeta
brezhoneg: Planedenn
буряад: Гараг
català: Planeta
Чӑвашла: Планета
čeština: Planeta
chiShona: Chindeya
Cymraeg: Planed
davvisámegiella: Planehta
Deutsch: Planet
ދިވެހިބަސް: ގުރަހަ
eesti: Planeet
Ελληνικά: Πλανήτης
emiliàn e rumagnòl: Pianaid
English: Planet
эрзянь: Чарытеште
español: Planeta
Esperanto: Planedo
estremeñu: Praneta
euskara: Planeta
فارسی: سیاره
Fiji Hindi: Grah
français: Planète
Frysk: Planeet
furlan: Planet
Gaeilge: Pláinéad
Gaelg: Planaid
Gàidhlig: Planaid
galego: Planeta
ગુજરાતી: ગ્રહ
客家語/Hak-kâ-ngî: Hàng-sên
한국어: 행성
Hausa: Duniyoyi
Hawaiʻi: Hōkū hele
Հայերեն: Մոլորակ
हिन्दी: ग्रह
hrvatski: Planet
Ido: Planeto
Ilokano: Planeta
Bahasa Indonesia: Planet
interlingua: Planeta
Ирон: Планетæ
isiZulu: Iplanethi
italiano: Pianeta
עברית: כוכב לכת
Basa Jawa: Planèt
ಕನ್ನಡ: ಗ್ರಹ
Kapampangan: Planeta
ქართული: პლანეტა
қазақша: Ғаламшар
kernowek: Planet
Kiswahili: Sayari
коми: Планет
Kongo: Mweta
Kreyòl ayisyen: Planèt
kurdî: Gerstêrk
Кыргызча: Планета
лезги: Планета
Latina: Planeta
latviešu: Planēta
Lëtzebuergesch: Planéit
lietuvių: Planeta
Limburgs: Planeet
la .lojban.: plini
lumbaart: Pianeta
magyar: Bolygó
македонски: Планета
Malagasy: Fajiry
മലയാളം: ഗ്രഹം
Malti: Pjaneta
मराठी: ग्रह
მარგალური: პლანეტა
مصرى: كوكب
Bahasa Melayu: Planet
Baso Minangkabau: Planet
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Giàng-sĭng
Mirandés: Planeta
монгол: Гариг
မြန်မာဘာသာ: ဂြိုဟ်
Nederlands: Planeet
Nedersaksies: Planeet
नेपाली: ग्रह
नेपाल भाषा: ग्रह
日本語: 惑星
Napulitano: Chianeta
нохчийн: Сайрат
Nordfriisk: Planeete
Norfuk / Pitkern: Plaanet
Nouormand: Plianète
Novial: Planete
occitan: Planeta
олык марий: Планете
oʻzbekcha/ўзбекча: Sayyora
ਪੰਜਾਬੀ: ਗ੍ਰਹਿ
Pälzisch: Planed
پنجابی: پاندھی
پښتو: سياره
Patois: Planit
ភាសាខ្មែរ: ភព
Picard: Planète
Piemontèis: Pianeta
Tok Pisin: Planet
Plattdüütsch: Planet
polski: Planeta
português: Planeta
Qaraqalpaqsha: Planeta
qırımtatarca: Seyyare
română: Planetă
Romani: Shiyaron
rumantsch: Planet
Runa Simi: Pachahina
русиньскый: Планета
русский: Планета
саха тыла: Планета
sardu: Praneta
Scots: Planet
Seeltersk: Planet
shqip: Planeti
sicilianu: Pianeta
සිංහල: ග්‍රහලෝක
Simple English: Planet
slovenčina: Planéta
slovenščina: Planet
ślůnski: Planeta
Soomaaliga: Meere
کوردی: هەسارە
српски / srpski: Планета
srpskohrvatski / српскохрватски: Planeta
Basa Sunda: Planét
suomi: Planeetta
Tagalog: Planeta
தமிழ்: கோள்
Taqbaylit: Itrikli
татарча/tatarça: Планета
తెలుగు: గ్రహం
тоҷикӣ: Сайёра
ತುಳು: ಗ್ರಹ
Türkçe: Gezegen
українська: Планета
اردو: سیارہ
vèneto: Pianeta
Tiếng Việt: Hành tinh
Võro: Hod'otäht
文言: 行星
Winaray: Planeta
吴语: 行星
ייִדיש: פלאנעט
Yorùbá: Plánẹ̀tì
粵語: 行星
Zazaki: Geyrenık
Zeêuws: Planete
žemaitėška: Planeta
中文: 行星
डोटेली: ग्रह
ГӀалгӀай: Дуне
Lingua Franca Nova: Planeta