Oslo

Oslo
Oslo city in 10 images.jpg

Våpen

Kart over

LandNorge Norge
StatusKommune
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

454,09 km²
427,01 km²
27,08 km²
Befolkning666 759[a]
Høyde over havet23±1 meter
Kommunenr.0301
www.oslo.kommune.no
Politikk
OrdførerMarianne Borgen (SV) (2015)
VaraordførerKamzy Gunaratnam (Ap) (2015)
ByrådslederRaymond Johansen (Ap) (2015)
ByrådspartierArbeiderpartiet, MDG og SV
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Befolkningsutvikling kommune 0301.svg

Oslo
59°54′40″N 10°45′10″E

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Oslo sentrum fra lufta
Bildeinformasjon
øverst: Panoramabilde av Oslo. Øverst fra venstre, med klokken: Oslo Plaza, Karl Johans gate, Nasjonaltheatret, Utsikt mot nordøst over Grünerløkka, Akershus festning, Rådhuset. Fra venstre: Karl Johans gate (sett fra Slottet), Stortinget. Nederst: Operahuset

Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og by-kommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 000 339 innbyggere[1] består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 674 736 innbyggere (per 1. april 2018).[2] Hele Stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2017).[3] Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog og Enebakk i øst, og Ski og Oppegård og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning.

Oslo er kjent for sin topografiske særegenhet og sin berggrunn. Byen preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. 23 av kommunens areal utgjøres av skog og vannområder utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en reell befolkningstetthet på 5221,6 innbyggere per km². Den tetteste delen av byen ligger i en «gryte» omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene, gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo Sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.

Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som Nordens Pompeii grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde er Nord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. I kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Oslo beholdt enkelte hovedstadsfunksjoner gjennom dansketiden, og ble omtalt som Hoved-Staden.[4]

Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av svartedauden. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. Reformasjonen gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV, mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved Akershus festning. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i murverk for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære kvartaler etter renessansens idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som Kvadraturen.

Ved oppløsningen av den dansk-norske unionen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Oslo var en mindre by etter europeisk målestokk til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten 250 000 innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden navnet Oslo etter gamle bydannelsen under Ekebergåsen. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Akergårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder.[5] Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere,[6] med norsk-svensker og norsk-pakistanere som de største minoritetsgruppene.

I 2017 ble Oslo kåret til Europas miljøhovedstad 2019 av Europakommisjonen som følger av kommunens ambisiøse klima- og miljøpolitikk. Oslo vant i konkurranse mot andre byer som Gent, Lahtis, Tallinn, og Lisboa.

Andre språk
norsk nynorsk: Oslo
dansk: Oslo
svenska: Oslo
føroyskt: Oslo
íslenska: Ósló
Afrikaans: Oslo
Alemannisch: Oslo
አማርኛ: ኦስሎ
Ænglisc: Oslo
العربية: أوسلو
aragonés: Oslo
ܐܪܡܝܐ: ܐܘܣܠܘ
armãneashti: Oslo
arpetan: Oslo
asturianu: Oslu
авар: Осло
Aymar aru: Oslo
azərbaycanca: Oslo
বাংলা: অসলো
Bân-lâm-gú: Oslo
башҡортса: Осло
беларуская: Осла
беларуская (тарашкевіца)‎: Осьлё
Bikol Central: Oslo
български: Осло
Boarisch: Oslo
བོད་ཡིག: ཨོ་སི་ལོ།
bosanski: Oslo
brezhoneg: Oslo
буряад: Осло
català: Oslo
Чӑвашла: Осло
Cebuano: Oslo
čeština: Oslo
chiShona: Oslo
chiTumbuka: Oslo
corsu: Oslu
Cymraeg: Oslo
davvisámegiella: Oslo
Deitsch: Oslo
Deutsch: Oslo
dolnoserbski: Oslo
eesti: Oslo
Ελληνικά: Όσλο
emiliàn e rumagnòl: Òślo
English: Oslo
эрзянь: Осло ош
español: Oslo
Esperanto: Oslo
estremeñu: Oslu
euskara: Oslo
eʋegbe: Oslo
فارسی: اسلو
Fiji Hindi: Oslo
français: Oslo
Frysk: Oslo
Gaeilge: Osló
Gaelg: Oslo
Gagauz: Oslo
Gàidhlig: Oslo
galego: Oslo
ગુજરાતી: ઓસ્લો
客家語/Hak-kâ-ngî: Oslo
한국어: 오슬로
Hawaiʻi: Oslo
հայերեն: Օսլո
हिन्दी: ओस्लो
hornjoserbsce: Oslo
hrvatski: Oslo
Ido: Oslo
বিষ্ণুপ্রিয়া মণিপুরী: ওসলো
Bahasa Indonesia: Oslo
interlingua: Oslo
Interlingue: Oslo
Ирон: Осло
italiano: Oslo
עברית: אוסלו
Basa Jawa: Oslo
Kabɩyɛ: Ɔsɩloo
kalaallisut: Oslo
ქართული: ოსლო
kaszëbsczi: Oslo
қазақша: Осло
kernowek: Oslo
Kiswahili: Oslo
коми: Осло
Kreyòl ayisyen: Oslo
kurdî: Oslo
Кыргызча: Осло
кырык мары: Осло
Ladino: Oslo
لۊری شومالی: ئوسلو
Latina: Osloa
latviešu: Oslo
Lëtzebuergesch: Oslo
лезги: Осло
lietuvių: Oslas
Ligure: Oslo
Limburgs: Oslo
lingála: Oslo
Livvinkarjala: Oslo
lumbaart: Oslo
magyar: Oslo
македонски: Осло
Malagasy: Oslo
മലയാളം: ഓസ്ലൊ
Malti: Oslo
Māori: Ōhoro
मराठी: ओस्लो
მარგალური: ოსლო
مصرى: اوسلو
مازِرونی: اسلو
Bahasa Melayu: Oslo
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Oslo
монгол: Осло
မြန်မာဘာသာ: အော့စလိုမြို့
Nāhuatl: Oslo
Dorerin Naoero: Oslo
Nederlands: Oslo
Nedersaksies: Oslo
नेपाली: ओस्लो
日本語: オスロ
нохчийн: Осло
Nordfriisk: Oslo
Norfuk / Pitkern: Oslo
Novial: Oslo
occitan: Òslo
ଓଡ଼ିଆ: ଅସଲୋ
oʻzbekcha/ўзбекча: Oslo
ਪੰਜਾਬੀ: ਓਸਲੋ
پنجابی: اوسلو
Papiamentu: Oslo
پښتو: اوسلو
Picard: Oslo
Piemontèis: Òslo
Tok Pisin: Oslo
Plattdüütsch: Oslo
polski: Oslo
português: Oslo
Qaraqalpaqsha: Oslo
qırımtatarca: Oslo
reo tahiti: Oslo
română: Oslo
rumantsch: Oslo
Runa Simi: Oslo
русиньскый: Осло
русский: Осло
саха тыла: Осло
sardu: Oslo
Scots: Oslo
shqip: Oslo
sicilianu: Oslu
Simple English: Oslo
slovenčina: Oslo
slovenščina: Oslo
ślůnski: Oslo
Soomaaliga: Oslo
کوردی: ئۆسلۆ
српски / srpski: Осло
srpskohrvatski / српскохрватски: Oslo
suomi: Oslo
Tagalog: Oslo
தமிழ்: ஒசுலோ
Taqbaylit: Oslo
татарча/tatarça: Осло
ไทย: ออสโล
тоҷикӣ: Осло
Türkçe: Oslo
Twi: Oslo
удмурт: Осло
українська: Осло
اردو: اوسلو
ئۇيغۇرچە / Uyghurche: ئوسلو
vèneto: Oslo
vepsän kel’: Oslo
Tiếng Việt: Oslo
Volapük: Oslo
Võro: Oslo
Winaray: Oslo
Wolof: Oslo
吴语: 奥斯陆
Xitsonga: Oslo
ייִדיש: אסלא
Yorùbá: Oslo
粵語: 奧斯陸
Zazaki: Oslo
Zeêuws: Oslo
žemaitėška: Uoslos
中文: 奥斯陆