Melkeveien

Melkeveien
Bilde av Melkeveiens galaktiske sentrum på nattehimmelen over Paranal-observatoriet
Bilde av Melkeveiens galaktiske sentrum på nattehimmelen over Paranal-observatoriet
Observasjonsdata
TypeSBc (stavspiralgalakse)
Diameter100 000–120 000 lysår
(30–37 kpc)[1][2]
Tykkelse1 000 lysår[1]
2-dimensjonalt volum~7,85 billioner kvadratlysår
Antall stjerner300±100 milliarder[3][4]
Eldste kjente stjerne13,2 milliarder år[5]
Masse1,0–1,5×1012 M (2–3×1042 kg)[6]
Solens avstand til galaktiskt sentrum27 200 ± 1 100 lysår[7]
Solens galaktiske rotasjonsperiode250 millioner år (negativ rotasjon)[8]
Se også: Galakse, Liste over galakser
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre.
Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering

Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.[9] Grunnen til at man ikke kan angi et mer eksakt antall, er at alle stjerner har forskjellig masse, og man vet ikke hvilket estimat man bør bruke for en «gjennomsnittsstjerne.»[9] Solen befinner seg 26 000 ± 1 400 lysår fra sentrum, ute i en av spiralarmene kalt Orion-armen. Vi har én spiralarm utenfor oss og minst tre innenfor. Galaksens diameter har til nylig vært anslått til ca. 100 000 (9.5×1017 km) lysår, mens senere forskning[10] har vist at den er opptil 150000 lysår.

En stavspiralgalakse er en spiralgalakse med en stav- eller stanglignende stjerneformasjon i sentrum av galaksen. Generelt vil staven påvirke både stjernene og den interstellare gassen i spiralgalaksen, samt ha betydning for spiralarmenes struktur. Edwin Hubble klassifiserte denne typen spiralgalakser som «SB» («Spiral», «Barred» (stav/stang) i sin Hubblesekvens. Denne sekvensen arrangerer videre tre underkategorier avhengig av hvor åpne spiralens armer fremstår. SBa-typen er således typebetegnelsen på en spiralgalakse med armer som ligger tett opp mot sentrum, mens SBc derav er en spiralgalakse med løsere bundet armer. Melkeveien tilhører SBc-klassen.

Midt på staven i Melkeveisystemet er det et område med spesielt høy stjernetetthet. Dette kulelignende sentrum har en diameter på 30 000 lysår. Spiralarmene danner skiven som har en radius på 40 000–50 000 lysår, men er bare 3 000 lysår tykk.

Man regner med at Melkeveien sett utenfra likner mye på Andromedagalaksen. Rundt hele Melkeveisystemet finnes en kuleformet halo som er ca. 400 000 lysår i diameter. Her finnes ca. 90 % av Melkeveiens masse, såkalt mørk materie. Det er mye diskutert hva denne mørke materien består i, men relativt lite av det er i form av gass og partikler.

De fleste stjernefødsler skjer i skiven, fra 12 000 lysår fra kjernen og ut til Solens bane. Stjernene i den kuleformede kjernen er generelt mye eldre enn stjernene i skiven. Helt inne i sentrum av Melkeveisystemet har man funnet et sort hull med flere millioner solmasser (nøyaktige tall finnes ikke). Sentrumet er en kraftig radiokilde, noe som trolig skyldes det sorte hullet.

Alle stjerner og andre objekter som man ser på nattehimmelen, unntatt Andromedatåken og De magellanske skyer, er en del av Melkeveien. Den opprinnelige betydningen av ordet, og det som i dagligtalen kalles Melkeveien, er et tåkete, hvitt bånd, som strekker seg rundt hele himmelkulen med varierende bredde. Båndet har retning mot det galaktiske planet, og det hvite lyset kommer fra fjerne stjerner, som ikke kan ses med det blotte øye. Lysforurensning gjør det vanskelig å se Melkeveien i bebygde strøk, men den er lett å se andre steder når månen er under horisonten.

Sett i forhold til andre galakser, er Melkeveien middels stor. De Magellanske skyer er to små galakser som regnes som ledsagere til Melkeveisystemet.

Romsonden Gaia ble skutt opp av ESA i 2013 for å kartlegge Melkeveien.

Andre språk
norsk nynorsk: Mjølkevegen
svenska: Vintergatan
íslenska: Vetrarbrautin
Afrikaans: Melkweg
Alemannisch: Milchstraße
አማርኛ: ሚልኪ ዌይ
العربية: درب التبانة
অসমীয়া: হাতীপটি
Avañe'ẽ: Mborevi Rape
azərbaycanca: Süd Yolu
تۆرکجه: سامان یولو
Bân-lâm-gú: Hô-khe
башҡортса: Ҡош юлы
беларуская: Млечны Шлях
беларуская (тарашкевіца)‎: Млечны Шлях
भोजपुरी: आकाशगंगा
български: Млечен път
Boarisch: Muichstrossn
bosanski: Mliječni put
català: Via Làctia
Deutsch: Milchstraße
Ελληνικά: Γαλαξίας
English: Milky Way
español: Vía Láctea
Esperanto: Lakta Vojo
euskara: Esne Bidea
فارسی: راه شیری
Fiji Hindi: Milky Way
français: Voie lactée
Frysk: Molkewei
galego: Vía Láctea
ગુજરાતી: આકાશગંગા
客家語/Hak-kâ-ngî: Ngiùn-hò
한국어: 우리은하
Հայերեն: Ծիր Կաթին
हिन्दी: आकाशगंगा
hrvatski: Mliječni put
Bahasa Indonesia: Bima Sakti
interlingua: Via Lactee
italiano: Via Lattea
עברית: שביל החלב
Basa Jawa: Bimasekti
ಕನ್ನಡ: ಕ್ಷೀರಪಥ
Kapampangan: Milky Way
къарачай-малкъар: Къой джол
қазақша: Құс жолы
Kiswahili: Njia nyeupe
kurdî: Kadiz
Latina: Via lactea
latviešu: Piena Ceļš
Lëtzebuergesch: Mëllechstrooss
Limburgs: Mèlkweeg
lumbaart: Via Làtea
македонски: Млечен Пат
മലയാളം: ആകാശഗംഗ
मराठी: आकाशगंगा
Bahasa Melayu: Bima Sakti
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Tiĕng-ò̤
Nāhuatl: Citlalin icue
नेपाली: आकाशगङ्गा
नेपाल भाषा: मिल्की वे
日本語: 銀河系
Novial: Milke-vie
occitan: Via Lactèa
олык марий: Кайыккомбо Корно
oʻzbekcha/ўзбекча: Somon yoʻli
ਪੰਜਾਬੀ: ਮਿਲਕੀ ਵੇ
پنجابی: چٹا راہ
Patois: Milki Wie
Picard: Voe lactée
Piemontèis: Stra ëd San Giaco
Plattdüütsch: Melkstraat
português: Via Láctea
română: Calea Lactee
Romani: Pharnovon
Runa Simi: Qullqaquyllur
русиньскый: Молочна дорога
русский: Млечный Путь
саха тыла: Халлаан Сиигэ
Seeltersk: Molksträite
සිංහල: ක්ෂීර පථය
Simple English: Milky Way
српски / srpski: Млечни пут
srpskohrvatski / српскохрватски: Mliječna staza
Basa Sunda: Bima Sakti
suomi: Linnunrata
Tagalog: Ariwanas
தமிழ்: பால் வழி
татарча/tatarça: Киек Каз Юлы
తెలుగు: పాలపుంత
Türkçe: Samanyolu
Türkmençe: Akmaýanyň ýoly
тыва дыл: Дээр оруу
удмурт: Ӟазегсюрес
українська: Чумацький Шлях
اردو: ملکی وے
ئۇيغۇرچە / Uyghurche: سامان يولى سىستىمېسى
Vahcuengh: Dahmbwn
vepsän kel’: Maidte
Tiếng Việt: Ngân Hà
Võro: Tsirgurada
文言: 銀河
West-Vlams: Melkweg
吴语: 银河系
粵語: 銀河
Zazaki: Kahkeşan
žemaitėška: Paukštiu Taks
中文: 银河系
Kabɩyɛ: Fʊwa lakɩtee