Mandsjuer

Baturu Zhanyinbao, en av Qianlongkeiserens livvakter (1760).

Mandsjuene er et tungusisk folk i Mandsjuria i nåværende nordøstre Kina. De utgjør om lag 10 millioner mennesker (år 2000). Det tradisjonelle språket er mandsjuisk, men det benyttes bare av et fåtall. Mandsjuene beseiret på 1600-tallet Ming-dynastiet, tok makten over Kina og innførte Qing-dynastiet i 1644. Det bestod til revolusjonen i 1911 som styrtet keiserdømmet.

Mandsjuene var blant de opprinnelige innbyggerne i Mandsjuria og tilhører den mandsju-tungusiske grenen av den altaiske folke- og språkstammen. Mandsjuspråket var under Qing-dynastiet hoffets og den høyre administrasjonens offisielle språk i det keiserlige Kina og måtte som sådant læres av alle embedsmenn. Mandsjuene betraktet det tungusiske jursjenfolket som sine eldste forfedre, som kineserne kaller nüzhen. Etter kinesiske kilder bodde de i begynnelsen av 900-tallet mellom elvene Amur i nord og Sungari i vest, og var da understilt khitanerne, som antagelig også var av tungusisk herkomst.

I 1114 gjorde jursjen-folket seg selvstendig og erobret under sin høvding Aguda og hans dynasti, «Jin» (gull), etter hvert hele det store khitanriket (hele østre Sentral-Asia og en del av nordre Kina) samt andre deler av Kina, med selve hovedstaden Nanjing (nå Beijing). Men etter Djengis Khan erobret Kina (1215), vendte hans ettertredere mot jursjen-folket. Jin-dynastiet ble styrtet (1234), og jursjenstammene ble trengt nordover til Liaodong, sør i det senere Mandsjuria.

I begynnelsen av 1600-tallet kom det opp en høvding, Nurhaci, mandsjuenes nasjonalhelt, som forente flere andre beslektede stammer under det felles navnet mandsju og gjorde seg (1616) uavhengig av Ming-dynastiet i Kina. Hans etterfølgere inntok Beijing (1644) og gjorde sjuårige Shunzi til keiser. Etter kort tid var hele det kinesiske rike erobret av mandsjuenes dynasti Qing, som bestod til 1911.

Tradisjonelt var mandsjuene for det meste et bofast, jordbruks- og håndverksorientert folk. De gikk over til buddhismen. Bare noen få nordlige stammer, soloner, daurer og andre, som imidlertid snarere bør kunne ansees som tunguser, holdt fast ved sin gamle sjamanisme og sitt nomadiske levesett. I militært henseende var mandsjuene inndelt i åtte banner.

Efter revolusjonen i 1911 mistet mandsjuene sin særstilling som privilegert gruppe og ble utsatt for et hardt assimilasjonstrykk. De er regnet med i Folkerepublikken Kina som en offentlig anerkjent nasjonal minoritet.

  • kilder

Kilder

  • Elliott, Mark C. The Manchu Way: The Eight Banners and Ethnic Identity in Late Imperial China. Stanford, CA: Stanford University Press, 2001.
  • Rhoads, Edward J. M. Manchus & Han: Ethnic Relations and Political Power in Late Qing and Early Republican China, 1861-1928. Seattle, WA: University of Washington Press, 2000.
Andre språk
norsk nynorsk: Mandsjuar
dansk: Manchuere
svenska: Manchuer
Afrikaans: Mantsjoes
العربية: مانشو (قومية)
aragonés: Manchús
azərbaycanca: Mancurlar
تۆرکجه: مانجور‌لار
Bân-lâm-gú: Boán-chiu-cho̍k
беларуская: Маньчжуры
български: Манджури
català: Manxús
čeština: Mandžuové
Deutsch: Mandschu
dolnoserbski: Mandžu (lud)
eesti: Mandžud
Ελληνικά: Μαντσού
English: Manchu people
español: Manchú
Esperanto: Manĉuroj
euskara: Mantxu
فارسی: منچو
français: Mandchous
Gaeilge: Manchúraigh
galego: Pobo manchú
客家語/Hak-kâ-ngî: Mân-chû-chhu̍k
한국어: 만주족
հայերեն: Մանջուրներ
हिन्दी: मांचु लोग
hrvatski: Mandžurci
Bahasa Indonesia: Suku Manchu
italiano: Manciù
Basa Jawa: Wong Manchu
қазақша: Маньчжурлар
Кыргызча: Манжурлар
latviešu: Mandžūri
lietuvių: Mandžiūrai
magyar: Mandzsuk
Bahasa Melayu: Orang Manchu
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Muāng-cŭk
Nederlands: Mantsjoes
नेपाली: मन्जु
日本語: 満州民族
ਪੰਜਾਬੀ: ਮਾਂਛੂ ਲੋਕ
پنجابی: مانچو
polski: Mandżurowie
português: Manchus
русский: Маньчжуры
Simple English: Manchu
slovenčina: Mandžuovia
ślůnski: Mandżury
српски / srpski: Mandžurci
srpskohrvatski / српскохрватски: Mandžurci
suomi: Mantšut
Türkçe: Mançular
українська: Маньчжури
ئۇيغۇرچە / Uyghurche: مانجۇ مىللىتى
Tiếng Việt: Người Mãn
文言: 滿洲族
吴语: 满族
粵語: 滿族
中文: 满族