Månen

Månen
FullMoon2010.jpg
Fullmåne sett fra jordens nordlige halvkule
Baneparametre
Periapsis362 570 km
Apoapsis405 410 km
Store halvakse384 399 km
0,003 AE
Eksentrisitet0,0549[L 1]
Omløpstid27,321582 jorddøgn[L 1]
Synodisk periode29,530589 døgn
0,0809 juliansk år
Gjennomsnittsfart1,022 km/s
Inklinasjon5,145°[a]
KnutelengdeTilbakegang på et omløp per 18,6 år°
PerihelargumentEt omløp frem per 8,85 år°
ModerplanetJorden
Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius1 737,10 km[L 1][1]
0,273 × jordens
Radius ved ekvator1 738,14 km[1]
0,273 × jordens
Polradius1735.97 km[1]
0,273 × jordens
Omkrets10 921 km[b]
Flattrykthet0,00125
Overflatens areal3,793E+7 km²
0,074 × jordens
Volum21 958 000 000 km³
0,02 × jordens
Masse7,3477E+22 kg[L 1]
0,012 × jordens
Middeltetthet3,3464 g/cm³[L 1]
Gravitasjon ved ekvator1,622 m/s²
0,166 g
Unnslipningshastighet2,38 km/s
Siderisk rotasjonsperiode27,321582 døgn[c]
655,718 timer
Rotasjon4.627
Aksehelning1,5424°[d]
Overflaterefleksjon0,136[L 3]
Overflatetemperaturminsnittmax
ekvator100 K220 K390 K
85°N[L 4]70 K130 K230 K
Tilsynelatende størrelsesklasse−2,5–−12,9[e]
−12.74 (gjennomsnittlig fullmåne)[1]
Vinkeldiameter29,3–34,1 "[1][f]
Atmosfæriske egenskaper[L 5][g]
Atmosfærisk trykk10−7–10−10 pascal
SammensetningAr, He, Na, K, H, Rn

Månen er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden,[h][L 6] og den femte største satellitten i solsystemet. Sett i forhold til størrelsen på primærlegemet, er månen den største naturlige satellitten tilhørende en planet i solsystemet med en diameter som tilsvarer en fjerdedel av jordens, men bare 1/81 av massen.[i] Månen er den nest mest kompakte satellitten etter Io, en av Jupiters måner. Den er i en bundet rotasjon med jorden – det vil si at den alltid har den samme siden vendt mot jorden, markert av et mørkt vulkansk hav som fyller området mellom de lyse antikke høylandene og de fremtredende nedslagskratrene.

Månen er det lyseste objektet på himmelen etter solen, selv om overflaten faktisk er svært mørk med en refleksjon tilsvarende kull. Prominensen på himmelen og de regelmessige fasesyklusene har siden antikkens tid gjort månen til en viktig kulturell innflytelse på språk, kalendere, kunst og mytologi. Månens gravitasjonelle påvirkning fører til tidevann og minuttforlengelsen av dagen. Månens nåværende baneavstand – som er ca. tretti ganger diameteren til jorden – gjør at den på himmelen ser ut til å ha nesten samme størrelse som solen. Dette gjør det mulig at månen dekker nesten hele solen under fullstendige solformørkelser.

Månen er det eneste himmellegemet utenom jorden som mennesker har satt sin fot på. Det sovjetiske Luna-programmet var det første til å nå månen med et ubemannet romfartøy i 1959. NASA er de eneste til dags dato med bemannede ferder til månen. De begynte med Apollo 8 i 1968 etterfulgt av seks bemannede månelandinger mellom 1969 og 1972 – der Apollo 11 var den første. Disse ferdene returnerte over 380 kg månestein som har blitt brukt til å utvikle en geologisk forståelse av månens opprinnelse, dannelsen av den indre strukturen og forhistorien. Det antas at månen ble dannet for ca. 4,5 milliarder år siden. En av teoriene for hvordan den ble dannet er et gigantisk nedslag som involverte jorden. Det ble imidlertid stilt spørsmål ved denne teorien i 2012 etter nye analyser av prøver fra Apollo-programmet.[2]

Etter Apollo 17-oppdraget i 1972 har månen bare blitt besøkt av ubemannede romfartøyer, deriblant den siste sovjetiske Lunokhod-roveren. Siden 2004 har både Japan, Kina, India, USA og Den europeiske romfartsorganisasjon sendt banesonder til månen. Disse sondene har bidratt til å bekrefte oppdagelsen av vannis i kratere ved polene som er i permanent skygge og er bundet til regolitten på månen. Fremtidige bemannede ekspedisjoner er under planlegging, både med støtte fra myndigheter og det private. I henhold til traktaten for det ytre rom forblir månen fri for alle nasjoner å utforske for fredelige formål.

Månens utvikling og en tur til månen.
Andre språk
norsk nynorsk: Månen
dansk: Månen
svenska: Månen
føroyskt: Mánin
íslenska: Tunglið
Адыгэбзэ: Мазэ
Afrikaans: Maan
Alemannisch: Mond
አማርኛ: ጨረቃ
Ænglisc: Mōna
Аҧсшәа: Амза
العربية: القمر
aragonés: Luna
ܐܪܡܝܐ: ܣܗܪܐ
armãneashti: Lunâ
arpetan: Lena
অসমীয়া: চন্দ্ৰ
asturianu: Lluna
Avañe'ẽ: Jasy
azərbaycanca: Ay
تۆرکجه: آی
বাংলা: চাঁদ
Bân-lâm-gú: Goe̍h-niû
башҡортса: Ай (юлдаш)
беларуская (тарашкевіца)‎: Месяц (спадарожнік)
भोजपुरी: चंद्रमा
български: Луна
Boarisch: Mond
བོད་ཡིག: ཟླ་བ།
brezhoneg: Loar
буряад: Һара
català: Lluna
čeština: Měsíc
corsu: Luna
Cymraeg: Lleuad
davvisámegiella: Mánnu
Deutsch: Mond
ދިވެހިބަސް: ހަނދު
Diné bizaad: Ooljééʼ
eesti: Kuu
Ελληνικά: Σελήνη
emiliàn e rumagnòl: Lónna
English: Moon
español: Luna
Esperanto: Luno
estremeñu: Luna
euskara: Ilargia
فارسی: ماه
Fiji Hindi: Chandarma
français: Lune
Fulfulde: Lewru
furlan: Lune
Gaeilge: An Ghealach
Gaelg: Yn Eayst
Gàidhlig: Gealach
galego: Lúa
贛語: 月光
ગુજરાતી: ચંદ્ર
客家語/Hak-kâ-ngî: Ngie̍t-khiù
한국어:
Hausa: Wata
Hawaiʻi: Mahina
հայերեն: Լուսին
हिन्दी: चन्द्रमा
hornjoserbsce: Měsačk
hrvatski: Mjesec
Ido: Luno
Ilokano: Bulan
Bahasa Indonesia: Bulan
interlingua: Luna
Interlingue: Lune
ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ/inuktitut: ᑕᖅᑭᖅ
isiZulu: Inyanga
italiano: Luna
עברית: הירח
Basa Jawa: Rembulan
kalaallisut: Qaammat
ಕನ್ನಡ: ಚಂದ್ರ
Kapampangan: Bulan
ქართული: მთვარე
कॉशुर / کٲشُر: ज़ून
kaszëbsczi: Miesądz
қазақша: Ай (серік)
kernowek: Loor
Kiswahili: Mwezi
коми: Тӧлысь
Kreyòl ayisyen: Lalin
kurdî: Heyv
Кыргызча: Ай
Ladino: Luna
лезги: Варз
Latina: Luna
latviešu: Mēness
Lëtzebuergesch: Äerdmound
lietuvių: Mėnulis
Ligure: Lunn-a
Limburgs: Maon
la .lojban.: lunra
lumbaart: Lüna
magyar: Hold
македонски: Месечина
Malagasy: Volana
മലയാളം: ചന്ദ്രൻ
Malti: Qamar
मराठी: चंद्र
მარგალური: თუთა (ალმაშარე)
مصرى: قمر
Bahasa Melayu: Bulan (satelit)
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Nguŏk-giù
Mirandés: Luna
мокшень: Ков
монгол: Сар
မြန်မာဘာသာ: လ (ကမ္ဘာရံဂြိုဟ်)
Nāhuatl: Metztli
Dorerin Naoero: Maraman
Nederlands: Maan
Nedersaksies: Maone (eerde)
नेपाली: चन्द्रमा
नेपाल भाषा: तिमिला
日本語:
Napulitano: Luna
Nordfriisk: Moune
Nouormand: Leune
Novial: Lune
ꆇꉙ:
occitan: Luna
ଓଡ଼ିଆ: ଜହ୍ନ
oʻzbekcha/ўзбекча: Oy
ਪੰਜਾਬੀ: ਚੰਦਰਮਾ
پنجابی: چن
پښتو: سپوږمۍ
Patois: Muun
Перем Коми: Тӧлісь
ភាសាខ្មែរ: ព្រះច័ន្ទ
Piemontèis: Lun-a
Plattdüütsch: Maand (Eer)
polski: Księżyc
Ποντιακά: Φέγγος
português: Lua
Qaraqalpaqsha: Ay
qırımtatarca: Ay (kök cismi)
Ripoarisch: Moond (Ääd)
română: Luna
rumantsch: Glina
Runa Simi: Killa
русиньскый: Місяць (сателіт)
русский: Луна
саха тыла: Ый
ᱥᱟᱱᱛᱟᱲᱤ: ᱧᱤᱫᱟᱹ ᱪᱟᱸᱫᱚ
संस्कृतम्: चन्द्रः
sardu: Luna
Scots: Muin
Seeltersk: Moune
shqip: Hëna
sicilianu: Luna
Simple English: Moon
سنڌي: چنڊ
slovenčina: Mesiac
slovenščina: Luna
словѣньскъ / ⰔⰎⰑⰂⰡⰐⰠⰔⰍⰟ: Мѣсѧць
ślůnski: Mjeśůnczek
Soomaaliga: Bil
کوردی: مانگ
српски / srpski: Месец
srpskohrvatski / српскохрватски: Mjesec
Basa Sunda: Bulan (satelit)
suomi: Kuu
தமிழ்: நிலா
Taqbaylit: Ayyur (itri)
татарча/tatarça: Ай (иярчен)
తెలుగు: చంద్రుడు
тоҷикӣ: Моҳтоб
Tsetsêhestâhese: Taa'é-eše'he
ತುಳು: ಚಂದ್ರೆ
Türkçe: Ay
Türkmençe: Aý (hemra)
тыва дыл: Ай
українська: Місяць (супутник)
اردو: چاند
Vahcuengh: Ronghndwen
vèneto: Łuna
vepsän kel’: Kudmaine
Tiếng Việt: Mặt Trăng
Volapük: Mun
Võro: Kuu
walon: Lune
文言:
West-Vlams: Moane
吴语: 月球
ייִדיש: לבנה
Yorùbá: Òṣùpá
粵語: 月光
Zeêuws: Maen (Aerde)
žemaitėška: Mienolis
中文: 月球
डोटेली: चन्द्रमा
ГӀалгӀай: Бутт (новкъар)
Kabɩyɛ: Fenaɣ
Lingua Franca Nova: Luna