Kristne symboler

For de tre oldkirkelige trosbekjennelsene (symbolene) se Trosbekjennelse.
Korset er det mest utbredte symbolet i kristendommen. Som henrettelsesinstrument i Romerriket ble det symbol på Jesu korsfestelse, lidelse og offerdød. Under keiser Konstantin den store ble kors tegn på seier og frelse og etter hvert vanlig på gravminner. Kors brukes i en mengde sammenhenger, blant annet på og i kirker, i nordiske nasjonalflagg og som anheng på halskjeder.

Kristne symboler er symboler som forekommer i kristendommen og uttrykker kristne ideer. Slike symboler omfatter særlig visuelle tegn og allegoriske bildeframstillinger i kirkekunst og kristen liturgi, men også for eksempel handlinger og hendelser.[1]

Symbolbruken i den tidlige kristendommen ble kun forstått av de som var med kirkefellesskapet.[2] Etter at religionen ble lovlig i Romerriket gjennom Milanoediktet i år 313, ble symbolikken mer gjenkjennelig. Kristendommen har lånt vanlige symboler fra flere historiske perioder og mange geografiske områder.[3]

Det mest sentrale symbolet innen kristendommen er korset. Andre viktige symboler er ulike fremstillinger av Jesu navn, symbolske fremstillinger av treenigheten eller personene som utgjør denne, symboler for sakramenter samt ulike symboler for viktige personer i kirkehistorien.

Kristne har stort sett ikke praktisert bildeforbudet i Det gamle testamentet. Likevel har tidlige jødekristne og enkelte moderne konfesjoner til en viss grad valgt å følge dette forbudet; de har dermed ikke tatt i bruk figurative bilder av respekt for og lydighet under dekalogens forbud mot avgudsdyrkelse og avgudsbilder.

Andre språk