Kjernekraft

Leibstadt kjernekraftverk i Sveits med en ytelse på over 1200 MW. Reaktoren som er av kokvannstypen (BWR) ligger inne i sylinderen med kuppelformet topp, og kan sees til venstre for det mye større kjøletårnet. Stasjonen produserer gjennomsnittlig 25 millioner kilowattimer per dag.[1]

Kjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk (kjernekraftverk). Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Det finnes også andre prosesser som utnytter kjernekraft, blant annet i radioisotopgeneratorer. Indirekte utnyttes kjernekraft ved bruk av geotermisk energi, resten utgjøres av smale nisjeanvendelser, som ubåter og isbrytere.

I et atomkraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Atomreaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke.

Palo Verde kjernekraftverk er det største i USA med tre trykkvannsreaktorer (PWR). Kraftverket ligger i Sonoraørkenen. Det bruker behandlet avløpsvann fra byer i nærheten som kjølevann.[2][3] Den totale mengden brukt brensel/«avfall» produsert siden 1986, finnes i lagringstanker som sees som rekken med sylindre mellom innsjøen og det elektriske koblingsanlegget i øvre høyre del av bildet.
De amerikanske atomdrevne skipene, fra øverst til nederst, krysseren USS «Bainbridge», USS «Long Beach» og USS «Enterprise», det lengste marinefartøy, og det første atomdrevne hangarskip. Bildet er tatt i 1964 under en rekordseiling (49 190 km) rundt om i verden på 65 dager uten drivstoffpåfylling. Mannskapet har skrevet den berømte formelen E = mc2 i på dekk.



Circle frame.svg

Verdens sivile kraftproduksjon etter energikilde (IEA, 2016)[4]

██ Kull/Torv (40.8%)

██ Naturgass (21.6%)

██ Vannkraft (16.4%)

██ Kjernekraft (10.6%)

██ Olje (4.3%)

██ Andre (Fornybar) (6.3%)

Kontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene.

Et kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner.

Det er en omfattende debatt om kjernekraft. Tilhengere som for eksempel World Nuclear Association og Environmentalists for Nuclear, hevder at kjernekraft er en trygg, bærekraftig energikilde som reduserer klimagassutslippene. Motstandere, som for eksempel Greenpeace og Nuclear Information and Resource Service, hevder at kjernekraft utgjør mange trusler mot mennesker og miljø. Spesielt er det utfordringene rundt lagring av såkalt atomavfall som utgjør en stor del av uenighetene. En del av dette avfallet vil være skadelig for levende organismer i tusenvis av år.

Innhold

Andre språk
norsk nynorsk: Kjerneenergi
dansk: Kernekraft
svenska: Kärnkraft
føroyskt: Kjarnorka
íslenska: Kjarnorka
Afrikaans: Kernkrag
Alemannisch: Kernenergie
العربية: طاقة نووية
asturianu: Enerxía nuclear
azərbaycanca: Nüvə energetikası
Bân-lâm-gú: Goân-chú-le̍k
беларуская (тарашкевіца)‎: Ядзерная энэргетыка
brezhoneg: Gremm derc'hanel
буряад: Сүмын эршэм
Cymraeg: Ynni niwclear
davvisámegiella: Váimmusfápmu
Deutsch: Kernenergie
English: Nuclear power
Esperanto: Nuklea energio
贛語: 核能
한국어: 원자력
Bahasa Indonesia: Daya nuklir
interlingua: Energia nuclear
Kreyòl ayisyen: Enèji nikleyè
latviešu: Kodolenerģija
Lëtzebuergesch: Atomenergie
magyar: Atomenergia
македонски: Атомска централа
മലയാളം: ആണവോർജ്ജം
मराठी: अणुऊर्जा
Bahasa Melayu: Tenaga nuklear
Nederlands: Kernenergie
日本語: 原子力
oʻzbekcha/ўзбекча: Atom energiyasi
پنجابی: ایٹمی طاقت
português: Energia nuclear
русиньскый: Ядерна енерґетіка
Simple English: Nuclear power
slovenščina: Jedrska energija
srpskohrvatski / српскохрватски: Nuklearna energija
suomi: Ydinvoima
татарча/tatarça: Атом-төш энергиясе
Türkçe: Nükleer enerji
українська: Ядерна енергетика
ئۇيغۇرچە / Uyghurche: يادرو ئېنېرگىيىسى
吴语: 核动力
粵語: 核能
Zeêuws: Kernenergie
中文: 核動力