Kjemi

Kjemi - læren om atomene, og de strukturene de kan danne.

Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner. Kjemi slik vi kjenner det i dag, oppsto som en eksakt vitenskap på 16- og 1700-tallet da alkymien la grunnlaget for utviklingen av kjemisk vitenskap.

Kjemi blir ofte kalt «den sentrale vitenskap» fordi den fletter sammen andre grener fra naturvitenskapen som astronomi, fysikk, materialteknologi, biologi og geologi. Denne sammenflettingen har blitt formet av underemner innen kjemi som belyser konsepter fra mange naturvitenskapelige grener. Fysikalsk kjemi inkluderer for eksempel prinsipper innen fysikk på atom- og molekylnivå.

Historie

Robert Boyle, grunnleggeren av moderne kjemi

Kjemiens røtter kan spores tilbake til oppdagelsen av ild. Med ild kunne man forandre et stoff til et annet under tilføring av varme. Denne kunnskapen førte videre til metallurgi. Først ble metallene utvunnet fra malm, senere ble legeringer utviklet for å oppnå bedre og sterkere metall. Denne prosessen ble utviklet over flere tusen år.

Gull ble foredlet lenge før de første legeringene kom. De hadde imidlertid liten forståelse av foredlingsprosessen som skjedde. Prosessen ble sett på som en forvandling, heller enn en foredling. Mange lærde på den tiden mente at det ville være fornuftig å finne en måte å forvandle billige metaller til gull. Dette var opptrinnet til alkymi, og letingen av de vises sten, som de mente skulle hjelpe dem til en slik forvandling.

Pestene som herjet Europa i middelalderen, gav ytterlige oppgang for alkymistene. Etterspørselen etter medisin økte. De mente at det kanskje fantes en eliksir som kunne kurere alle slags sykdommer. I likhet med de vises sten ble det imidlertid aldri funnet noen slik eliksir, og moderne kjemi slår også fast at det ikke er mulig med en slik medisin.

Mange alkymister så sin snitt til å drive med kvakksalveri og pengeforfalskning. For andre var det en intellektuell beskjeftigelse hvor man ikke greide å skille overtro fra vitenskapelig arbeid. Over tid ble praktiserende alkymister bedre på å skille disse. Paracelsus (1493–1541) forkastet læren om de fire elementer, og med bare en helt elementær forståelse av kjemi og medisin, smeltet han sammen alkymi og vitenskap i noe som ble kalt iatrokjemi.

Starten for kjemi som vitenskap kan spores tilbake til flere muslimske kjemikere. Da er arbeider av Geber (ca. 725 -815), Al-Kindi (ca. 801- ca. 873), Al-Razi (865-925) og Abu Rayhan Biruni (973-1048) av særlig betydning. Gebers arbeid skulle bli mere kjent i Europa gjennom oversettelser til latin utarbeidet i det 14. århundre av en Pseudo-Geber (falske-Geber), som også skrev bøker på egen hånd under pseudonymet «Geber».

En virkelig vitenskapelig revolusjon startet under innflytelse av filosofer som Sir Francis Bacon (1561–1626) og René Descartes (1596–1650). De krevde mer nøyaktighet i matematikk og nytenkning på måten vitenskapelige observasjoner ble utført på. I kjemi startet det med Robert Boyle (1627–1692), som oppdaget gasser, og presenterte ligningen som idag er kjent som Boyle-Mariottes lov. Antoine Lavoisier (1743–1794), også kalt den moderne kjemis far, utarbeidet teorien om massens konstans i 1783. Vel så viktig var atomteorien, som kom rundt 1800, utarbeidet primært av John Dalton (1766–1844).

Oppdagelsen av de forskjellige grunnstoffene har en lang historie, fra før alkymiens dager og fram til i dag, og kulminerer i utarbeidelsen av det Periodiske system som ble gjort av Dmitrij Mendelejev (1834–1907). Nobelprisen i kjemi, stiftet 1901, gir et utmerket overblikk over viktige oppdagelser innen kjemi de siste 100 årene.

Andre språk
norsk nynorsk: Kjemi
dansk: Kemi
svenska: Kemi
føroyskt: Evnafrøði
íslenska: Efnafræði
Afrikaans: Chemie
Alemannisch: Chemie
العربية: كيمياء
aragonés: Quimica
ܐܪܡܝܐ: ܟܝܡܝܐ
armãneashti: Chimie
arpetan: Ch·imie
asturianu: Química
Avañe'ẽ: Kimikuaa
azərbaycanca: Kimya
تۆرکجه: شیمی
বাংলা: রসায়ন
Bahasa Banjar: Kimia
Bân-lâm-gú: Hòa-ha̍k
Basa Banyumasan: Kimia
башҡортса: Химия
беларуская: Хімія
беларуская (тарашкевіца)‎: Хімія
Bislama: Kemistri
български: Химия
Boarisch: Kemii
bosanski: Hemija
brezhoneg: Kimiezh
буряад: Хими
català: Química
Чӑвашла: Хими
Cebuano: Kimika
čeština: Chemie
chiShona: Chemishonga
corsu: Chimica
Cymraeg: Cemeg
Deutsch: Chemie
ދިވެހިބަސް: ކީމިއާއީ އިލްމު
eesti: Keemia
Ελληνικά: Χημεία
English: Chemistry
español: Química
Esperanto: Kemio
estremeñu: Química
euskara: Kimika
فارسی: شیمی
Fiji Hindi: Rasayan vigyan
français: Chimie
Frysk: Skiekunde
furlan: Chimiche
Gaeilge: Ceimic
Gaelg: Kemmig
Gàidhlig: Ceimigeachd
galego: Química
贛語: 化學
Gĩkũyũ: Kemu
客家語/Hak-kâ-ngî: Fa-ho̍k
한국어: 화학
Hausa: Kimiya
Hawaiʻi: Kemika
Հայերեն: Քիմիա
hrvatski: Kemija
Ido: Kemio
Ilokano: Kímika
Bahasa Indonesia: Kimia
interlingua: Chimia
Interlingue: Chimie
Ирон: Хими
isiXhosa: IKhemistri
italiano: Chimica
עברית: כימיה
Basa Jawa: Kimia
ქართული: ქიმია
kaszëbsczi: Chemijô
қазақша: Химия
kernowek: Kymystry
Kiswahili: Kemia
Kreyòl ayisyen: Chimi
Kurdî: Kîmya
Кыргызча: Химия
Ladino: Kemika
лезги: Химия
لۊری شومالی: کیمیا دونسمنی
Latina: Chemia
latviešu: Ķīmija
Lëtzebuergesch: Chimie
lietuvių: Chemija
Limburgs: Chemie
lingála: Kémi
la .lojban.: xumske
Luganda: Ebyobuziba
lumbaart: Chímica
magyar: Kémia
македонски: Хемија
Malagasy: Simia
മലയാളം: രസതന്ത്രം
Malti: Kimika
მარგალური: ქიმია
مصرى: كيميا
مازِرونی: شیمی
Bahasa Melayu: Kimia
Baso Minangkabau: Kimia
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Huá-hŏk
Mirandés: Química
мокшень: Кимиесь
монгол: Хими
မြန်မာဘာသာ: ဓာတုဗေဒ
Nederlands: Scheikunde
Nedersaksies: Scheikunde
नेपाल भाषा: रसायनशास्त्र
日本語: 化学
Nordfriisk: Chemii
Norfuk / Pitkern: Kemistrii
Nouormand: Chimie
Novial: Kemie
occitan: Quimia
олык марий: Химий
Oromoo: Kemistirii
oʻzbekcha/ўзбекча: Kimyo
پنجابی: کیمسٹری
پښتو: کيميا
Patois: Kimischri
ភាសាខ្មែរ: គីមីវិទ្យា
Picard: Kémie
Plattdüütsch: Chemie
polski: Chemia
português: Química
Qaraqalpaqsha: Ximiya
română: Chimie
Runa Simi: Chaqllisinchi
русиньскый: Хемія
русский: Химия
саха тыла: Химия
Gagana Samoa: Kemisi
संस्कृतम्: रसतन्त्रम्
sardu: Chìmica
Scots: Chemistrie
Seeltersk: Chemie
Sesotho sa Leboa: Khemistri
shqip: Kimia
sicilianu: Chìmica
Simple English: Chemistry
SiSwati: Ikhemisi
slovenčina: Chémia
slovenščina: Kemija
ślůnski: Chymijo
Soomaaliga: Kimisteri
کوردی: کیمیا
српски / srpski: Хемија
srpskohrvatski / српскохрватски: Hemija
Basa Sunda: Kimia
suomi: Kemia
Tagalog: Kimika
Taqbaylit: Takrura
татарча/tatarça: Химия
tetun: Kímika
ไทย: เคมี
тоҷикӣ: Кимиё
Türkçe: Kimya
Türkmençe: Himiýa
Thuɔŋjäŋ: Piöcëkätiɔɔp
українська: Хімія
اردو: کیمیاء
vèneto: Chìmega
vepsän kel’: Himii
Tiếng Việt: Hóa học
Volapük: Kiemav
Võro: Keemiä
walon: Tchimeye
文言: 化學
Winaray: Kímika
吴语: 化學
Xitsonga: Ntivo-Mirhi
ייִדיש: כעמיע
Yorùbá: Kẹ́místrì
粵語: 化學
Zazaki: Kimya
Zeêuws: Scheikunde
žemaitėška: Kemėjė
中文: 化學