Jazz

Louis Armstrong (1901–1971) er betraktet som en av sentrale musikerne i jazzen for hans bidrag som trompetist, komponist og sanger.

Jazz er en musikksjanger.

Den har sin opprinnelse i afroamerikanske samfunn i New Orleans, USA,[1] på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Jazzen utviklet seg fra røtter i blues og ragtime.[2] Siden 1920-tallets jazztidsalder har jazz blitt anerkjent som en betydningsfull musikalsk uttrykksform. Den sto da fram som uavhengig av tradisjonelle og populære musikkstiler, og alle jazzens ulike varianter var alle knyttet til de felles bånd med afroamerikansk og europeisk-amerikansk opphav i framføringen.[3] Jazz er karakterisert av swing- og blåtone, vokaler innenfor call and response («rop og svar»), og polyrytmer (to eller flere uavhengige rytmer spilt samtidig) og improvisasjon. Jazz har dype røtter i vestafrikansk kulturelle og musikalske uttrykk og i afroamerikansk musikktradisjoner, inkludert blues og ragtime, men også europeisk musikk fra militærband og orkestre.[4] Selv om jazzens fundament har dype røtter innen afroamerikanske erfaring i USA, har ulike kulturer bidratt med deres egen erfaring og stiler til kunstformen, foruten også intellektuelle verden over som har hyllet jazz som «den eneste sanne kunstform som har kommet fra Amerika».[5][6][7]

De første norske jazzband ble dannet rundt 1920.

Se Jazz i Norge

Etter hvert som jazzen spredte seg ut av USA og til resten av verden ble preget av ulike nasjonale, regionale og lokale musikktradisjoner, noe som ga opphav til mange særskilte stiler. New Orleans-jazz, også kalt for Dixieland, begynte tidlig på 1910-tallet og kombinerte marsjer fra eldre brassband, franske kvadriljer, biguine, ragtime og blues med kollektive polyfonisk improvisasjon. På 1930-tallet førte tungt arrangerte danseorientert storbandswing til Kansas City-jazz, en hardsvingende, bluesaktig, improviserende stil, og gypsy-jazz, en stil som framhevet musettevals. Bebop utviklet seg på 1940-tallet, noe som endret jazz fra en dansbar populærmusikk mot en mer utfordrende «musikernes musikk» som ble spilt med et raskere tempo og benyttet mer akkordbasert improvisasjon. Cool jazz utviklet seg mot slutten av 1940-tallet, og innførte en roligere, mer polert lyd og lange, lineære melodilinjer.

1950-tallet oppsto frijazz som utforsket spilling uten fast beat og formelle strukturer, og karakteriseres generelt ved minimal avhengighet av formelle grenser. På midten av 1950-tallet kom hard bop som innførte innflytelse fra rhythm and blues, gospel, og blues, særskilt i saksofon- og pianospillingen. Modal jazz utviklet seg på slutten av 1950-tallet og benyttet modal skala som grunnlag for musikalsk struktur og improvisasjon. Jazz-fusion, en form for jazz-rock, oppsto på slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, og kombinerte jazzimprovisasjon med rockmusikkens rytmer, elektriske instrumenter, og høy lyd fra forsterkere. Tidlig på 1980-tallet ble kommersiell form for jazz-fusion utviklet og som ble karakterisert som smooth jazz. Den ble suksessfull i henhold til spilling på radio. Andre stiler og sjangre rundt 2000-tallet var latin jazz og afro-kubansk jazz

Andre språk
norsk nynorsk: Jazz
dansk: Jazz
svenska: Jazz
føroyskt: Jazz
íslenska: Djass
Afrikaans: Jazz
Alemannisch: Jazz
Аҧсшәа: Аџьаз
العربية: جاز
aragonés: Jazz
asturianu: Jazz
azərbaycanca: Caz
বাংলা: জ্যাজ
Bân-lâm-gú: Jazz
Basa Banyumasan: Jazz
башҡортса: Джаз
беларуская: Джаз
беларуская (тарашкевіца)‎: Джаз
български: Джаз
Boarisch: Jazz
bosanski: Džez
brezhoneg: Jazz
català: Jazz
čeština: Jazz
Cymraeg: Jazz
Deutsch: Jazz
eesti: Džäss
Ελληνικά: Τζαζ
English: Jazz
español: Jazz
Esperanto: Ĵazo
euskara: Jazz
فارسی: جاز
Fiji Hindi: Jazz
français: Jazz
Frysk: Jazz
furlan: Musiche jazz
Gaeilge: Snagcheol
Gàidhlig: Jazz
galego: Jazz
贛語: 爵士樂
한국어: 재즈
հայերեն: Ջազ
हिन्दी: जैज़ संगीत
hrvatski: Jazz
Ido: Jazo
Bahasa Indonesia: Jazz
italiano: Jazz
עברית: ג'אז
Basa Jawa: Jazz
ქართული: ჯაზი
қазақша: Джаз
Kiswahili: Jazz
Kreyòl ayisyen: Djaz
Кыргызча: Жаз (музыка)
кырык мары: Джаз
Latina: Jazz
latviešu: Džezs
Lëtzebuergesch: Jazz
lietuvių: Džiazas
Ligure: Jazz
Limburgs: Jazz
lingála: Jazz
la .lojban.: zgirjazu
magyar: Dzsessz
македонски: Џез
മലയാളം: ജാസ്
Bahasa Melayu: Jaz
မြန်မာဘာသာ: ဂျက်စ်ဂီတ
Nāhuatl: Jazz
Nederlands: Jazz
Nedersaksies: Jazz
नेपाल भाषा: ज्याज्
日本語: ジャズ
occitan: Jazz
oʻzbekcha/ўзбекча: Jaz
ਪੰਜਾਬੀ: ਜੈਜ਼
Pälzisch: Jazz
Pangasinan: Jazz
پنجابی: جاز
Papiamentu: Jazz
پښتو: جَز
Patois: Jaz
Picard: Djazz
Plattdüütsch: Jazz
polski: Jazz
português: Jazz
română: Jazz
rumantsch: Jazz
Runa Simi: Jazz
русиньскый: Джез
русский: Джаз
саха тыла: Дьаз
sardu: Jazz
Scots: Jazz
Seeltersk: Jazz
shqip: Jazz
sicilianu: Jazz
Simple English: Jazz
slovenčina: Džez
slovenščina: Jazz
ślůnski: Dżez
کوردی: جاز
српски / srpski: Џез
srpskohrvatski / српскохрватски: Jazz
Basa Sunda: Jazz
suomi: Jazz
Tagalog: Jazz
தமிழ்: ஜாஸ்
татарча/tatarça: Джаз
ไทย: แจ๊ส
Türkçe: Caz
тыва дыл: Джаз
українська: Джаз
اردو: جاز
Tiếng Việt: Jazz
Võro: Tsäss
Winaray: Jazz
吴语: 爵士乐
ייִדיש: דזשעז
Yorùbá: Jazz
粵語: 爵士樂
žemaitėška: Džiazos
中文: 爵士乐
Kabɩyɛ: Jazz
Lingua Franca Nova: Jaz