Jødedom

Jødedommen
Star of David.svg
Skrifter
Tanákh
Torá · Nebiím · Ketubím )
medrásj · Mekhiltá
Haggadá · siddúr
Talmúd
Misjná · Jerusjalmí
Bablí · Toseftá
Emunót vede‘ót
Misjné Torá
Moré nebukhím
Sjulḥán ‘arúkh · Mappá
Me‘ám lo‘éz
S. jesirá · Bahír · Zohar
Gudsteneste og bønn
Tempelet i Jerusalem
synagoge · minján
sjaḥarít · musáf
minḥá · ne‘ilá · ‘arbít
Modé aní · Sjemá‘
torálesing
kaddísj · ‘amidá
aronittisk velsignelse
‘alénu
kiddúsj · hammosí
b. hammazón
habdalá
Merkedager
det jødiske året
pesah · ‘omer · sjabu‘ót
tisj‘á beáb · seliḥót
rosj hasjaná · kippúr
sukkót · sjeminí ‘aséret
simhat Torá · hanukká
tu bisjbát · purím
Livssyklus
berít milá
pidjón habbén
zebed habbát
bar miṣvá · bat miṣvá
bryllup
Rituelle yrker
rabbiner · ḥazzán
daján · gabbáj
sofér · sjoḥét
Dagligliv
halakhá · bet din
mat · kasjrút  sjeḥitá
mikvé · tebilá · sjabbát
tallét · tefillín
Kulturell inndeling
sefardisk · askenasisk
mizrahisk · jemenittisk
italkisk · romaniotisk
Beta Esrael · Bene Israel
cochini · b. Menasjé
Teologisk inndeling
samaritansk
karaittisk
rabbanittisk
ortodoks · ḥasidisk
konservativ · reform
rekonstruksjonistisk
renewal · humanistisk
 
Abrahamittiske rel.
Jødedom  kristendom
islam  bahá’í  sikhisme
En iransk jøde ber i en synagoge i Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen.
Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur.
En ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem.
Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem.
Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.»

Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen. Trosprinsippene og historien til jødedommen danner hoveddelen av grunnstammen til de abrahamittiske religionene, innbefattet kristendommen og islam (med avledede religion bahai). Den hebraiske Bibelen, Tanákh, er delt inn i tre skrifter, Toraen (Loven), Neviim (profetene) og Ketuviim (skriftene). Tanákhen er også en hellig skrift for de kristne og kalles av dem Det gamle testamentet.

De siste ca. 2500 årene har jødedommen ikke vært monolittisk i praksis, og har ikke rettet seg fullt ut etter noen enkelt sentralisert og allment godkjent autoritet eller bindende dogme. Til tross for dette har jødedommen i alle sine variasjoner holdt seg relativt tro mot en rekke religiøse prinsipper. Det mest sentrale av disse er troen på én enkelt, allvitende Gud som skapte universet og fortsatte å spille en rolle i det. Etter jødisk tro inngikk Gud som skapte verden en pakt med det jødiske folket og åpenbarte sine lover og bud slik som de står i Toraen. Jødisk religiøs og kulturell praksis har utgangspunkt i studiet og utøvingen av disse lovene og budene slik de blir tolket av de ulike antikke og moderne autoritetene.

Jødedommen lar seg ikke enkelt definere inn i konvensjonelle vestlige kategorier som religion, etnisitet eller kultur – delvis på grunn av sin godt over 3000 år gamle, sammenhengende historie. På denne tiden har jødene opplevd slaveri, anarkistisk selvstyre, teokratisk selvstyre, erobring, okkupasjon og eksil. Det jødiske folket har vært i kontakt med, og påvirket av, gammelegyptisk, babylonsk, persisk, hellenistisk og romersk kultur, såvel som renessansen, opplysningstiden og 1800-tallets nasjonalromantikk og nasjonalisme. Ut ifra denne bakgrunnen har Danie Boyarn hevet at «Jewishness disrupts the very categories of identity, because it is not national, not genealogical, not religious, but all of these, in dialectical tension.» («Jødiskhet strider mot selve grunnkategorien ‘identitet’, fordi den ikke er nasjonal, ikke genealogisk, ikke religiøs, men alle disse i dialektisk spenning.»)

I det 1. århundre fantes en rekke grupperinger i Israel, fariseere, saddukeere, zelotter, essenere og kristne. Etter ødeleggelsen av templet i år 70 e.Kr., forsvant de fleste av disse grupperingene, bortsett fra to. De kristne brøt etter hvert med jødedommen og kom til å se på seg selv som en egen religion. Fariseerne overlevde i form av rabbanittisk jødedom, det som idag simpelthen kalles jødedom.

Jødedommen omfatter i dag flere retninger, blant de viktigste er ortodoks jødedom, konservativ jødedom, rekonstruksjonistisk jødedom, reformjødedom, humanistisk jødedom, karaittisk jødedom og Beta Israel (falasha-jødedom). Samaritansk religion regnes ofte også som en del av jødedommen, dog regner samaritanene selv seg som tilhengere av en uavhengig religion, noe som også støttes av mange ikke-samaritaner. Samaritanenes lære er basert på religionen til restbefolkningen i det nordlige Israel i tiden etter tistammerikets fall, og anerkjenner bare Mosebøkene som hellige skrifter.

Enkelte mener også at begrepet jødedom foruten den jødiske religionen omfatter jødenes kultur. Jødedommen sees som en dualisme som inneholder både nasjonale og religiøse elementer. Folk i vesten antar ofte at jødedom, slik som kristendom, kun er en tro og derfor mangler nasjonal bevissthet. Men helt fra starten (genesis) av har jødedommen omfattet både nasjon og religion. Når man konverterer til jødedommen konverterer man ikke bare til en tro, men man blir også «naturlige innbyggere» i den jødiske nasjonen, dette går tydelig fram av den kanskje mest kjente konverteringen – når Rut i Bibelen forteller Naomi: «Ditt folk er mitt folk».

I andre religioner er det vanlig med periodiske pilegrimsreiser til hellige steder hvor den troende kan oppnå en høyere form for kommunikasjon med (en) Gud. Men når både religiøse og ikke-religiøse jøder i hundrevis av forskjellige land ber om «Neste år i Jerusalem», så mener de noe helt annet: ikke bare et individs lengsel etter å returnere til et hellig sted for å be, men et helt folks ønske om å returnere for på ny å gjenoppbygge deres nasjonale hjem, hvor Jerusalem var hjertet.

Det jødiske bønneritualet er kodifisert i en siddúr (bønnebok). Man ber i utgangspunktet tre ganger daglig — enten privat eller i synagogen.

Det anslås å være ca. 12,9 millioner tilhengere av jødedommen på verdensbasis [1].

Andre språk
norsk nynorsk: Jødedommen
dansk: Jødedom
svenska: Judendom
føroyskt: Jødadómur
íslenska: Gyðingdómur
Acèh: Yahudi
адыгабзэ: Джурт
Afrikaans: Judaïsme
Alemannisch: Judentum
አማርኛ: አይሁድና
العربية: يهودية
aragonés: Chudaísmo
ܐܪܡܝܐ: ܝܗܘܕܝܘܬܐ
arpetan: Judâismo
অসমীয়া: ইহুদি ধৰ্ম
asturianu: Xudaísmu
azərbaycanca: İudaizm
Bahasa Banjar: Agama Yahudi
Bân-lâm-gú: Iû-thài-kàu
башҡортса: Иудаизм
беларуская: Іўдаізм
беларуская (тарашкевіца)‎: Юдаізм
български: Юдаизъм
Boarisch: Judndum
bosanski: Judaizam
brezhoneg: Yuzevegezh
буряад: Иудаизм
català: Judaisme
Чӑвашла: Иудаизм
Cebuano: Hudaismo
čeština: Judaismus
Cymraeg: Iddewiaeth
Deitsch: Yuddedum
Deutsch: Judentum
ދިވެހިބަސް: ޔަހޫދީދީން
eesti: Judaism
Ελληνικά: Ιουδαϊσμός
English: Judaism
español: Judaísmo
Esperanto: Judismo
estremeñu: Judaísmu
euskara: Judaismo
فارسی: یهودیت
Fiji Hindi: Yahudi
français: Judaïsme
Frysk: Joadendom
furlan: Ebraisim
Gaeilge: An Giúdachas
Gaelg: Yn Ewaghys
Gàidhlig: Iùdhachd
galego: Xudaísmo
ગુજરાતી: યહૂદી ધર્મ
客家語/Hak-kâ-ngî: Yù-thai-kau
한국어: 유대교
हिन्दी: यहूदी धर्म
hrvatski: Judaizam
Igbo: Judaism
Ilokano: Hudaismo
Bahasa Indonesia: Agama Yahudi
interlingua: Judaismo
Interlingue: Judeisme
Ирон: Иудаизм
italiano: Ebraismo
עברית: יהדות
Basa Jawa: Agama Yahudi
kalaallisut: Juutit
къарачай-малкъар: Иудейлик
ქართული: იუდაიზმი
қазақша: Яһудилік
kernowek: Yedhoweth
Kiswahili: Uyahudi
Kreyòl ayisyen: Jidayis
kurdî: Cihûtî
Кыргызча: Иудаизм
Ladino: Djudaizmo
лезги: Иудаизм
لۊری شومالی: جیدیٱت
latviešu: Jūdaisms
Lëtzebuergesch: Juddentum
lietuvių: Judaizmas
Ligure: Ebraiximo
Limburgs: Joededom
lingála: Boyúda
lumbaart: Judaism
македонски: Јудаизам
Malagasy: Jodaisma
മലയാളം: യഹൂദമതം
Malti: Ġudaiżmu
मराठी: ज्यू धर्म
მარგალური: იუდაიზმი
مصرى: يهوديه
مازِرونی: یهودیت
Bahasa Melayu: Agama Yahudi
Baso Minangkabau: Agamo Yahudi
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Iù-tái-gáu
Mirandés: Judaísmo
монгол: Иудаизм
မြန်မာဘာသာ: ဂျူးဘာသာ
Nāhuatl: Judaísmo
Nederlands: Jodendom
Nedersaksies: Jeudendom
नेपाली: यहुदी धर्म
नेपाल भाषा: यहुद धर्म
日本語: ユダヤ教
Napulitano: Giurieismo
нохчийн: ЯхӀудийн дин
Nordfriisk: Juudendoom
Norfuk / Pitkern: Judaism
Nouormand: Judaïsme
occitan: Judaïsme
Oromoo: Judaayizimii
oʻzbekcha/ўзбекча: Yahudiylik
ਪੰਜਾਬੀ: ਯਹੂਦੀ ਧਰਮ
پنجابی: یہودیت
Papiamentu: Judaismo
پښتو: يهوديت
Patois: Juudizim
Piemontèis: Giudaism
Tok Pisin: Judaisim
Plattdüütsch: Jodendom
polski: Judaizm
português: Judaísmo
qırımtatarca: Yeudilik
Ripoarisch: Jüddedom
română: Iudaism
rumantsch: Giudaissem
Runa Simi: Huriyu iñiy
русиньскый: Юдаїзм
русский: Иудаизм
саха тыла: Иудаизм
Scots: Judaism
Seeltersk: Juudendum
Sesotho sa Leboa: Sejuda
shqip: Jahudizmi
sicilianu: Judaismu
සිංහල: ජුදා ආගම
Simple English: Judaism
slovenčina: Judaizmus
slovenščina: Judovstvo
ślůnski: Judajizm
Soomaaliga: Yuhuuda
српски / srpski: Јудаизам
srpskohrvatski / српскохрватски: Judaizam
Tagalog: Hudaismo
தமிழ்: யூதம்
Taqbaylit: Tihudit
татарча/tatarça: Яһүд дине
తెలుగు: జుడాయిజం
тоҷикӣ: Яҳудият
Türkçe: Yahudilik
Türkmençe: Ýehudylykda
українська: Юдаїзм
اردو: یہودیت
ئۇيغۇرچە / Uyghurche: يەھۇدى دىنى
Tiếng Việt: Do Thái giáo
Võro: Judaism
walon: Djudayisse
文言: 猶太教
Winaray: Judaismo
吴语: 犹太教
Xitsonga: Vuyuda
ייִדיש: יידישקייט
粵語: 猶太教
Zazaki: Cıhudiye
žemaitėška: Jodaėzmos
中文: 犹太教
ГӀалгӀай: Жугтий ди
Kabɩyɛ: Yuudaayism
Lingua Franca Nova: Iudisme