IG Farben

IG Farben
IG Farben
Org.form Aktiengesellschaft
Etablert 2. desember 1925
Opphørt 31. oktober 2012
Hovedkontor Frankfurt am Main og Poelzig-bygningen
Bransje kjemisk industri
IG Farbens hovedkvarter i Frankfurt am Main (nå del av Goethe-universitetet), tegnet av Hans Poelzig.

IG Farbenindustrie AG, kort IG Farben, opprinnelig Interessengemeinschaft der deutschen Teerfarbenindustrie («den tyske tjærefargeindustriens intressefellesskap»), var det dominerende kjemiske og farmasøytiske konsernet i Tyskland fra 1926 til 1951. Det var verdens største kjemiske og farmasøytiske selskap, Europas største selskap og verdens fjerde største selskap totalt sett.

IG Farben ble grunnlagt i 1926 gjennom en fusjon mellom Agfa, BASF, Bayer, Hoechst (inkludert Cassella og Chemische Fabrik Kalle) og de mindre selskapene Chemische Fabrik Griesheim-Elektron og Chemische Fabrik vorm. Weiler Ter Meer. Dette skjedde formelt gjennom at BASF endret navn og tok opp de andre selskapene. Fra begynnelsen var IG Farben tenkt som et kartell eller trust etter amerikansk forbilde (for eksempel Standard Oil), og selskapets formål var å hindre konkurranse og utveksle erfaringer mellom de kjemiske selskapene, for å maksimere selskapenes fortjeneste og lettere få gjennom sine interesser. IG Farben hadde et særlig nært samarbeid med Standard Oil of New Jersey, forløperen til Exxon Mobil. I 1951 ble IG Farben delt opp i de opprinnelige selskapene, som etter flere fusjoner i dag er Agfa-Gevaert, BASF, Bayer og Sanofi.

IG Farbens forskere stod for sentrale bidrag til kjemi, materialteknologi og legemidler i det 20. århundre, og flere av selskapets ansatte fikk Nobelpriser i kjemi og medisin. IG Farben utviklet det første antibiotikumet, «reformerte medisinsk forskning grunnleggende og åpnet en ny æra i medisinen». [1] Moderne plastmaterialer er også blant IG Farbens oppfinnelser.

IG Farbens hovedkvarter, kalt Poelzig-bygningen etter arkitekten, var frem til 1950-tallet verdens største kontorbygning, og ble senere sete for administrasjonen av Marshallplanen for gjenoppbygging av Europa. Bygningen er nå sete for Johann Wolfgang Goethe-Universität.

Historikk

IG Farben og den andre verdenskrig

IG Farben-fabrikk i Monowitz (nær Auschwitz) 1941

Under den andre verdenskrig bygget IG Farben en fabrikk for produksjon av syntetisk olje og gummi (fra kull) i konsentrasjonsleiren Auschwitz. I 1944 hadde denne fabrikken 83 000 slavearbeidere. IG Farben hadde også patentet til produktet Zyklon B. Dette produktet ble blant annet brukt i konsentrasjonsleirenes gasskammere i forsøket på å utslette jødene som etnisk folkegruppe. Zyklon B ble produsert av Degesch (Deutsche Gesellschaft für Schädlingsbekämpfung), et selskap der IG Farben eide 42.2 prosent av aksjene og der ledere fra IG Farben satt i selskapets styre.

IG Farben var blant de meget få private firmaer som i 1941 fikk tillatelse til å bruke KZ-fanger som arbeidskraft. Det dreide seg da om produksjon av buna (= syntetisk gummi). Avtalen fremstår som en ren byttehandel, der IG Farben til gjengjeld for fangenes arbeidskraft skaffet kommandant Rudolf Höss byggematerialer til å utvide Auschwitz. Under forhandlingene i mars 1941 ble fangenes forventede produktivitet satt til 75% av tyske arbeideres, med en arbeidsdag på ni timer om vinteren og ti-elleve om sommeren. I virkeligheten klarte fangene bare 30-40% av en tysk arbeiders produktivitet. I tillegg til lange dager og forferdelige arbeidsforhold, måtte de tilbakelegge over 6 km til fots i all slags vær for overhodet å komme til fabrikken - samme strekning tilbake om kvelden - mens de ble slått av vokterne. Da Den røde armé befridde Auschwitz i januar 1945, fant de en nesten ferdigstilt IG Farben-fabrikk. Oppføringen alene hadde kostet 25 000 menneskeliv. Men selv om avtalen hadde vist seg å ikke være kostnadssvarende, hadde IG Farben og SS fortsatt samarbeidet. Dette gjør IG Farben medskyldig i «tilintetgjørelse gjennom arbeid». [2]

IG Farben etter den andre verdenskrig

Ifølge et referat fra Nürnberg-prosessen gjengitt i Herald Tribune i New York 15. november 1947, var 23 IG Farben-sjefer tiltalt for krigsforbrytelser. Det var også ingeniører ved IG Farben som bestilte tungtvann fra fabrikken ved Vemork, som før krigen fremstilte 12-13 kilo tungtvann i måneden til forskning. Selv om IG Farben overbød de andre kundene, takket fabrikkledelsen nei til ordren, da de ikke ville hjelpe nazister. Men under krigen hadde ikke nordmennene lenger noe valg, og sommeren 1942 produserte Vemork-staben opp mot 5 000 kilo tungtvann pr år, som ble sendt til Berlin, Leipzig og andre forskningssentra. [3]

Etter annen verdenskrig ble selskapene som utgjorde IG Farben skilt. BASF, grunnlagt i 1865, er i dag verdens største kjemiske selskap. Dersom omsetningen for firmaene som utgjorde IG Farben, regnes sammen, hadde det tidligere IG Farben i 2004 en omsetning på 103 milliarder euro (rundt en billion kroner), noe som tilsvarte omsetningene for de fire største kjemiselskapene i verden til sammen.

Andre språk
svenska: IG Farben
العربية: إي غه فاربن
български: IG Farben
català: IG Farben
čeština: IG Farben
Deutsch: I.G. Farben
Ελληνικά: IG Farben
English: IG Farben
español: IG Farben
français: IG Farben
Bahasa Indonesia: IG Farben
italiano: IG Farben
Nederlands: IG Farben
polski: IG Farben
português: IG Farben
русский: IG Farben
Simple English: IG Farben
suomi: IG Farben
Türkçe: IG Farben
українська: IG Farben
中文: 法本公司