Goliardene

En side fra Carmina Burana fra 1200-tallet, en samling med goliardiske kjærlighetssanger og andre dikt.

Goliardene var en gruppe geistlige i middelalderen på lærestedene og universitetene i Frankrike, Tyskland, Spania, Italia og England. De var klerikal klasse som tilsvarte hoffnarrene blant legfolk, og deres satire var rettet mot samfunnets makthavere – geistlige inkludert, og uttrykte misnøye med de økende motsetningene i kirken, som pengesvindel, korstogenes feilskjær, og andre ankepunkter. Goliardene var kjent mer som folk som gjorde opptøyer og drev med spillopper og var svirebrødre enn opptatt av poesi og lærdom, men de uttrykte seg via sang, poesi og framføringer. Skriftene inneholdt ofte parodier på blant annet Bibelen, katekismer, klerikale dekreter, pavelige buller og lignende.[1]

Goliardiske vers viser til frodige satiriske poesi på latin som ble gjort av en mellom 1100- og 1200-tallet. Den goliardiske tradisjon oppstod i Frankrike og var ved dette navnet representert hos 1100-tallets omvandrende lærde, hovedsakelig geistlige. Satire i perioden fra ca. 1075 til 1350 var et middel for geistlige til å kritisere hverandre og for å fremme kirkereformer. Fra årene etter 1350 ble den klerikale satire delt med et større publikum. Den antiklerikale satire hadde antagelig sitt opphav i den seriøsitet og fromhet som fulgte kirkereformene, den gregorianske reform, på 1000-tallet.[2]

Andre språk
العربية: جولياتي
български: Голиард
català: Goliard
Deutsch: Vaganten
English: Goliard
español: Goliardo
Esperanto: Goliardo
euskara: Goliardo
français: Goliard
עברית: גוליארדים
Latina: Goliardus
magyar: Goliárd
Nederlands: Goliarden
日本語: ゴリアール
polski: Goliard
português: Goliardo
русский: Ваганты
slovenčina: Goliardi
srpskohrvatski / српскохрватски: Golijardi
українська: Вагант
Tiếng Việt: Goliard