Feminisme

Nøyaktighet: Artikkelen skiller ikke tilstrekkelig mellom likestilling, kvinnesak og den idéretningen som feminisme er.

Objektivitet: Historiedelen er subjektiv, kildeløs og ufaglig, og skiller heller ikke mellom likestillingens historie og feminismens historie. Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, opparbeidelse av likestilling og rettferdighet for kvinner og menn^{[omstridt – diskuter]} på grunnlag av likestilling mellom kjønnene.^[1]

Selve ordet feminisme kommer opprinnelig av det latinske ordet femina, som betyr kvinne.

Feminismen har flere ideologiske retninger, men felles står målsetninger om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar.^[2]

Unge feminister av begge kjønn i demonstrasjonstog på den internasjonale kvinnedagen i Stockholm 8. mars 2012. Venusspeil med hevet knyttneve har siden 1970-tallet vært vanlig symbol for kvinnekamp og radikalfeminisme. Aktivistene bærer også fredsmerket.

Foto: Karin Beate Nøsterud/norden.org

Feminismen er nært knyttet til kvinnebevegelsen, som er en politisk og kulturell bevegelse rettet mot å endre en skjev maktfordeling mellom kjønnene.^[3] Nancy Cott definerer feminisme som troen på viktigheten av likeverd mellom kjønnene, og ugyldiggjør ideen om et kjønnshierarki som et sosialt konsept.^[4]

Dagens feminister kjemper blant annet for retten til selvbestemt abort og retten til å bestemme over sin egen kropp, mot vold og overgrep (deriblant voldtekt) mot kvinner. Universelle kampsaker for feminismen er blant annet kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Tradisjonelt har kampen for lik lønn for likt arbeid vært viktig.