Første verdenskrig

Første verdenskrig
WWImontage.jpg
Dato28. juli 191411. november 1918[1]
StedEuropa, Afrika, Midtøsten,
delvis i Kina og på Stillehavet.
ResultatSeier for ententen, unntatt Russland. Slutten på Det tyske rike,
Det russiske keiserdømmet,
Det osmanske riket og
Østerrike-Ungarn. Etablering av mange nye land i Øst-Europa og Sentral-Europa.
Stridende parter
Ententemaktene:
Flag of Russian Empire for private use (1914–1917) 3.svg Russland (til mars 1918)
Frankrike Frankrike
Serbia Serbia
Belgia Belgia
Storbritannia Det britiske imperiet
Japan Japan
Italia Italia (fra 1915)
Portugal Portugal (fra 1916)
Romania Romania (fra 1916)
USA USA (fra 1917)
Hellas Hellas(fra 1917)
med flere
Sentralmaktene:
Tyskland Tyskland
Østerrike-Ungarn Østerrike-Ungarn
Det osmanske rike Det osmanske rike
Bulgaria Bulgaria (fra 1915)
Kommandanter og ledere
Russland Nikolaj II
Russland Aleksej Brusilov
Russland Aleksandr Kerenskij
Frankrike Clemenceau
Frankrike Joseph Joffre
FrankrikeFerdinand Foch
Storbritannia Georg V
Storbritannia Herbert H. Asquith
Storbritannia D. Lloyd George
Storbritannia Douglas Haig
Storbritannia Herbert Kitchener
Italia Viktor Emmanuel III
Italia Luigi Cadorna
USAWoodrow Wilson
USA John Pershing
Østerrike-Ungarn Frans Josef I
Østerrike-Ungarn Hötzendorf
Tyskland Wilhelm II
Tyskland Falkenhayn
Tyskland Hindenburg
Tyskland Erich Ludendorff
Det osmanske rike Mehmed V
Det osmanske rike İsmail Enver
Det osmanske rike Mustafa Kemal Atatürk
Bulgaria Ferdinand I
Styrker
Russland 12 000 000
Storbritannia 8 841 541
Frankrike 8 660 000
Italia 5 615 140
USA 4 743 826
Romania 1 234 000
Japan 800 000
State Flag of Serbia (1882-1918).svg 707 343
Belgia 380 000
State Flag of Greece (1863-1924 and 1935-1973).svg 250 000
Flag of Portugal.svg 12 000
Totalt: 42 959 850[2]
Tyskland 13 250 000
Østerrike-Ungarn 7 800 000
Det osmanske rike 2 998 321
Bulgaria 1 200 000
Totalt: 25 248 321[2]
Tap
Militære tap:
5 421 000[3]
Sårede:
12 800 000[4]
Sivile tap:
Mellom 4-6 millioner[5]
Militære tap:
4 029 000[3]
Sårede:
8 400 000[4]
Sivile tap:
Mellom 3-5 millioner[5]

Første verdenskrig var en global konflikt, med sentrum i Europa, som varte fra 28. juli 1914 til 11. november 1918. Mer enn 70 millioner soldater, blant dem rundt 60 millioner europeere, ble mobilisert i løpet av krigen. Over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Den var en av historiens mest omfattende konflikter og førte til store endringer i mange av de involverte landene. Krigen omfattet datidens stormakter, gruppert i to stridende allianser: ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia) og sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn). Etter hvert sluttet Japan, Italia og USA seg til ententemaktene, mens Det osmanske rike sluttet seg til sentralmaktene. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet i rustningsfabrikker og ellers i samfunnet, mens mennene var ved fronten.

Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo den 28. juni 1914, kjent som skuddene i Sarajevo, utført av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Mordet førte til julikrisen, hvor Østerrike-Ungarn stilte ultimatum overfor Serbia. Krisen utviklet seg ved at Østerrike-Ungarn og andre land mobiliserte. Underliggende grunner for krigen var europeiske stormakters opprustning og konflikter om omstridte områder, spesielt på Balkan. En generell usikkerhet mellom de to alliansegruppene, hvor særlig Østerrike-Ungarn og Tyskland fryktet omringing fra den sterkere ententen, var også medvirkende.[note 1]

Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia og invaderte landet. Mens Russland mobiliserte for å hjelpe Serbia, invaderte Tyskland det nøytrale Belgia og Luxembourg, for så å angripe Frankrike. Det førte til at Storbritannia erklærte krig mot Tyskland. Etter at den tyske fremrykkingen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914, utviklet kampene på vestfronten seg til en skyttergrav- og utmattelseskrig. Frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret (bortsett fra tysk retrett til Hindenburglinjen i februar 1917).

østfronten hadde den russiske hæren fremgang mot de østerriksk-ungarske styrkene, men ble stoppet i slaget ved Tannenberg da de forsøkte å invadere Tyskland. I november 1914 sluttet Det osmanske rike seg til sentralmaktene og åpnet fronter i Kaukasus, Mesopotamia og Sinaihalvøya. Italia ble en del av ententemaktene i 1915 og kjempet mot Østerrike-Ungarn i slagene ved Isonzo. Bulgaria sluttet seg til sentralmaktene samme år, mens Romania slo seg sammen med ententemaktene i 1916. Fra 1915 massakrerte og deporterte Det osmanske rike et stort antall av sine innbyggere med armensk bakgrunn, i ettertid kjent som folkemordet på armenerne. Etter at Tyskland gjenopptok uinnskrenket ubåtkrig i februar 1917, sluttet USA seg til ententemaktene. Årsaken var at USA ønsket å bidra til en fredsløsning med et kollektivt sikkerhetssystem, demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner.

Som en følge av februarrevolusjonen ble tsaren tvunget til å abdisere i mars 1917, og Det russiske keiserdømmet ble oppløst. En påfølgende revolusjon i november førte til at russerne undertegnet freden i Brest-Litovsk, og ved landavståelser mistet Russland om lag en tredjedel av sin befolkning. Russlands uttreden av krigen var en massiv tysk seier, og Tyskland kunne konsentrere sine styrker på vestfronten. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, gikk ententemaktene til motangrep i hundredagersoffensiven i august. De tyske styrkene hadde hatt store tap under våroffensiven, så ententestyrkene var overlegne både med hensyn til soldater og materiell, og presset den tyske hæren tilbake. Østerrike-Ungarn undertegnet våpenhvile med Italia den 3. november 1918, og etter utbruddet av novemberrevolusjonen ble Tyskland tvunget til å undertegne våpenhvile den 11. november 1918.

Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og flere nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske riket ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk, og landets kolonier ble fordelt blant krigens seierherrer. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår som ble pålagt de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten). Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet ble opprettet for å løse internasjonale konflikter. En rekke faktorer knyttet til ettervirkningene av første verdenskrig, som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket, bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Innhold

Andre språk
norsk nynorsk: Den fyrste verdskrigen
Alemannisch: Erster Weltkrieg
беларуская (тарашкевіца)‎: Першая сусьветная вайна
emiliàn e rumagnòl: Prémma guèra mundièl
English: World War I
Esperanto: Unua mondmilito
estremeñu: I Guerra Mundial
Fiji Hindi: World War I
Gàidhlig: An Cogadh Mòr
客家語/Hak-kâ-ngî: Thi-yit-chhṳ Sṳ-kie Thai-chan
Bahasa Indonesia: Perang Dunia I
Basa Jawa: Perang Donya I
къарачай-малкъар: Биринчи дуния къазауат
Lëtzebuergesch: Éischte Weltkrich
مازِرونی: جهونی جنگ اول
Bahasa Melayu: Perang Dunia Pertama
မြန်မာဘာသာ: ပထမ ကမ္ဘာစစ်
Dorerin Naoero: Eaket Eb I
Nedersaksies: Eerste Wealdkrieg
नेपाल भाषा: तःहताः १
Nordfriisk: Iarst Wäältkrich
oʻzbekcha/ўзбекча: Birinchi jahon urushi
Patois: Wol Waar I
Plattdüütsch: Eerste Weltkrieg
qırımtatarca: Birinci Cian cenki
Simple English: World War I
slovenščina: Prva svetovna vojna
Soomaaliga: Dagaalkii koowaad
српски / srpski: Први светски рат
srpskohrvatski / српскохрватски: Prvi svjetski rat
Basa Sunda: Perang Dunya I
Türkmençe: Birinji jahan urşy
ئۇيغۇرچە / Uyghurche: بىرىنچى دۇنيا ئۇرۇشى
vepsän kel’: Ezmäine mail'man voin
Volapük: Volakrig balid
žemaitėška: Pėrma svieta vaina