Efim Bogoljubov

Efim Bogoljubov
Efim Bogoljubov.jpg
Født 14. april 1889
Kiev
Død 18. juni 1952 (63 år)
Triberg im Schwarzwald
Yrke Sjakkspiller, sjakkomponist
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Tyskland

Efim Dimitrijevitsj Bogoljubov (Bogoljubow, Bogolyubov) (russisk: Ефим Дмитриевич Боголюбов født 14. april 1889 i Stanislavitsk ved Kiev i Det russiske rike, død 18. juni 1952 i Triberg im Schwarzwald i Tyskland) var en stormester i sjakk som var blant verdens sterkeste sjakkspillere i 1920-årene. Han nådde blant annet å utkjempe og tape to VM-matcher mot Aleksander Aljekhin. Han ble født i den ukrainske del av det russiske tsardømme, blev internert i Tyskland under første verdenskrig, var en kort tid tilbake i Sovjetunionen, men i 1926 emigrerte han til Tyskland, hvor han ble statsborger.

Et berømt sitat fra Bogoljubov som uttrykker hans store selvtillit er: «Når jeg har Hvitt, vinner jeg fordi jeg har Hvitt. Når jeg har Sort, vinner jeg fordi jeg er Bogoljubov!». Det er et ordspill, for Bogoljubov betyr «elsket av Gud».

Biografi

Efim Bogoljubovs gravstein i Triberg

Bogoljubovs familie var av jødisk opprinnelse, men han leste til prest – og senere til landbruksingeniør – før han la bort studiene og ble profesjonell sjakkspiller. Han ble først introdusert for sjakk som 18-årig, og hans første turneringsresultater daterer seg til 1909, der han vant klubbmesterskabet i Kiev og ble nr. to i det sørrussiske mesterskap i Odessa. I 1911 ble han utnevnt til Kievs mesterspiller og deltok i turneringer i St. Petersburg og Warszawa. I 1912 ble han nr. to i hovedturneringen i Vilnius og vant en turnering i Łódź. Året etter vant han en match over Georg Salwe i Łódź med 6-4 og ble udnævnt til russisk mesterspiller.

Ved utbruddet av første verdenskrig befant han seg i Mannheim i Tyskland, og ble internert sammen med blant andre Aljekhin, Aleksej Selesnjov og Ilja Rabinovitsj i Triberg, der han ble gift med en tysk kvinne og slo seg ned etter krigen. Det var under interneringen at Bogoljubov utviklet seg til en verdensklassespiller etter blant annet å ha vunnet fem av syv turneringer med andre internerte og spilt et vell av løse partier.

I årene etter krigen var hans resultater:

  • Seier i turnering i Berlin 1919.
  • Nr. tre i turnering i Stockholm 1919.
  • Nederlag i match mot Akiba Rubinstein 5½ – 6½ i Göteborg og Stockholm 1920.
  • Seier i match mot Aron Nimzowitsch 3 – 1 i Göteborg 1920.
  • Seier i turnering i Kiel 1921.
  • Seier i turnering i Piešťany 1922 (foran bl.a. Aljekhin).
  • Seier i turnering i Hastings 1922.
  • Seier i turnering i Karlsbad 1923 på deling med Aljekhin og Géza Maróczy.

I 1924 vendte han tilbake til Russland, som da var blitt Sovjetunionen. Her vant han sovjetmesterskapene i 1924 og 1925. Han vant også karrierens største seier i den internasjonale turnering i Moskva i 1925 foran blant annet José Raúl Capablanca og Emanuel Lasker. I 1926 emigrerte han for godt til Tyskland, hvor han i 1927 fikk statsborgerskap.

I 1928 vant han to matcher mot nederlandske Max Euwe, begge ganger med 5½ – 4½. Samme år vant han en turnering i Bad Kissingen foran blant andre Capablanca, selv om han tapte det innbyrdes parti. I 1929 fikk han rejit penger til en matsj om verdensmesterskapet i mot Aljekhin.

Umiddelbart før matchen deltok Bogoljubov i den store turnering i Karlsbad 1929, som Aljekhin avstod fra å delta i, men kommenterte fra. I sine kommentarer undret verdensmesteren seg over at utfordreren ville bruke sine krefter i en turnering som sluttet bare åtte dager før matchen om verdensmesterskapet begynte, men Bogoljubov gledet seg over å få praktisk trening [1]. Bogoljubov havnet på en åttendeplass med 11½ poeng av 21 mulige.

I selve matchen hadde han ingen sjanse: Aljekhin vant sikkert 15½ – 9½ (best av 30 partier). I 1934 fikk han igjen sjansen, men tapte – denne gang med 10½ – 15½.

Andre språk