Den ortodokse kirke

Korshylling fra de tilstedeværende etter at Den Gudommelige liturgi er over. Prest- Fader Olav Lerseth.jpg
Denne artikkelen handler om den østlige ortodokse kirke. Den ortodokse kirke kan også referere til andre kirker; se den ortodokse kirke (andre betydninger).
Den ortodokse kirke
GrunnlagtEn av grenene fra det store skisma i 1054, (evt på den økumeniske patriark i Konstantinopel som den første blant likemenn i bispekollegiet.
Antall medlemmerRundt 300 millioner
HvorHele verden
SakramenterSyv mysterier. Disse er dåp og nattverd som de aller viktigste. I tillegg kommer skriftemål, konfirmasjon (kalles ferming eller myronsalving og forrettes umiddelbart etter dåpen), ektevigsel, ordinasjon og sykesalving

Den (østlige) ortodokse kirke er det nest største kirkesamfunnet i verden. Den oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, fordi den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser Den katolske kirke som brutt ut av Den ortodokse kirke. Å kalle kirken østlig er egentlig misvisende, siden det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker i Vest-Europa og Amerika.

Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054 og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Man snakker i dag om «de ortodokse kirker» i flertall – Den gresk-ortodokse kirke, Den russisk-ortodokse kirke, Den serbisk-ortodokse kirke og så videre – fordi Den ortodokse kirke organisatorisk består av selvstendige eller selvstyrte kirker uten for eksempel en pave som binder dem sammen. Når de likevel kan omtales i entall, er det fordi de åndelig sett oppfatter seg som én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, som jo er det vesentlige for et trossamfunn, det vil si felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Kirkesamfunnene som regnes med i gruppen, aksepterer de syv første økumeniske konsiler som autoritative, og deler mange felles tradisjoner og har samme trosbekjennelse (den Nikenske fra 381). Den anerkjenner den økumeniske patriark i Konstantinopel som den første blant likemenn i bispekollegiet. Den er historisk knyttet til patriarkatene i Konstantinopel, Alexandria, Antiokia og Jerusalem. Disse var, i tillegg til Roma, de opprinnelige patriarkatene. I dag finnes langt flere ortodokse patriarkater (se listen nedenfor).

De største av de ortodokse kirkene er den russisk-ortodokse kirke og den rumensk-ortodokse kirke. Alle ortodokse kirker kan spore sitt opphav tilbake til ett av de fem oldkirkelige patriarkater, det vil si de fire som er nevnt ovenfor og Roma.

Betegnelsen «ortodokse kirker» brukes også om de kirkesamfunn som brøt med resten av kirken allerede etter konsilet i Kalkedon i 451. Disse kalles Orientalske ortodokse kirker og tilhører ikke ovennevnte kommunion. Man skiller derfor mellom de orientalske ortodokse kirker (eller pre-kalkedonske kirker) og de østlige ortodokse kirker. Språklig sett er dette en kunstig konstruksjon, da 'orientalsk' betyr 'østlig'.

Andre språk
norsk nynorsk: Ortodoks kristendom
Alemannisch: Orthodoxe Kirchen
aragonés: Ilesia Ortodoxa
asturianu: Ilesia Ortodoxa
Bân-lâm-gú: Tang Chèng-kàu
беларуская (тарашкевіца)‎: Праваслаўная царква
brezhoneg: Iliz Ortodoks
davvisámegiella: Ortodoksalaš girku
emiliàn e rumagnòl: Ceṡa Urtudòsa
한국어: 동방 정교회
Bahasa Indonesia: Gereja Ortodoks
interlingua: Ecclesia Orthodoxe
Basa Jawa: Gréja Ortodoks
Kreyòl ayisyen: Legliz Òtodòks
lumbaart: Ciexa Ortodossa
македонски: Православна црква
مازِرونی: شرقی ارتدوکس
Bahasa Melayu: Gereja Ortodoks Timur
日本語: 正教会
Tok Pisin: Kristen Otodos
português: Igreja Ortodoxa
Runa Simi: Chiqan Iñitsay
sicilianu: Chiesa Ortudossa
Simple English: Eastern Orthodox Church
српски / srpski: Православна црква
srpskohrvatski / српскохрватски: Pravoslavna crkva
татарча/tatarça: Pravoslavie
吴语: 东正教
粵語: 東正教
中文: 正教會