Den norske kirke

Den norske kirke
Den norske kirke
Den norske kirkes våpen, et kløverblad kors lagt over to olavs økser. Bygger på merket for erkebiskopen i Nidaros1500-tallet.
Hovedgren Den evangelisk-lutherske kirke
Grunnlagt 1537
Utgått fra Den katolske kirke
Antall medlemmer71,5 % av befolkningen (2016) [1]
Sakramenter Dåp, nattverd
BekjennelseskrifterDen apostoliske trosbekjennelse, den nikenske trosbekjennelse, den athanasiske trosbekjennelse, den augsburgske konfesjon (Confessio Augustana), Luthers lille katekisme

Den norske kirke [2] (tidligere også kalt «statskirken») er det største trossamfunnet i Norge og var inntil den 21. mai 2012 statens offentlige religion i Norge.

Ved reformasjonen i 1536- 37 innførte Danmark-Norge lutherdommen og brøt forbindelsene med kirken i Roma. Den norske kirke ble så plassert under den dansk-norske konges autoritet, og ble i Eidsvollgrunnloven av den 17. mai 1814 en lovfestet statskirke, underlagt storting og regjering. Norges konge ble dermed kirkens symbolske leder. Med en episkopal- synodal organisasjonsstruktur framstår Den norske kirke også som et kirkesamfunn.

Den 21. mai 2012 gjennomgikk Grunnloven en revisjon, og det heter nå at Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv (§ 2). Det innebærer at kongen i statsråd ikke lenger utnevner kirkens biskoper, men at dette er et internt anliggende. Stortinget og regjeringen har heller ikke lenger noen oppsynsfunksjon, slik det tidligere var tilfelle, for å påse at kirkens teologiske læresetninger er i harmoni med norsk lov. Etter revisjonen i 2012 er ikke Norges konge lenger kirkens formelle leder. Kongen er likevel pålagt å tilhøre Den norske kirke. I Grunnloven § 16 er det videre bestemt at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten». [3]

En lignende reform skjedde i Sverige med Svenska kyrkan, som opphørte å være statskirke 1. januar 2000. Folkekirken i Danmark er fortsatt en statskirke.[ trenger referanse]

Andre språk