Cantigas de Santa Maria

Musiker som spiller på lutt.

Cantigas de Santa Maria («Sanger til Jomfru Maria») er 420 dikt med musikalske noter, skrevet på en galisisk variant av galisisk-portugisisk i regjeringstiden til Alfonso X El Sabio ( 12211284), den lærde kongen av kongedømmet Castilla, og er ofte blitt tilskrevet ham.

Det er en av de største samlinger av monofonisk (solo) sanger fra middelalderen og er karakterisert av Jomfru Maria nevnes i hver eneste sang, mens hver tiende sang er en salme.

Cantigas har blitt bevart i fire manuskripter: to kodekser ved El Escorial, et i Madrids nasjonale bibliotek, og et i italienske Firenze. E-kodeksen fra El Escorial illuminert med fargelagte miniatyrer som viser par med musikere som spiller et bredt mangfold av musikkinstrumenter. Códice Rico (T-kodeksen) fra El Escorial og det ene i Biblioteca Nazionale Centrale i Firenze (F-kodeksen) er rikt illuminert med fortellende vignetter.

Beskrivelse

Illustrasjon fra kodeks E av Cantigas de Santa Maria.
To musikere, framstiller kanskje en jødisk og kristen musiker?

Cantigas er skrevet på galisisk-portugisisk, som var på moten som et lyrisk språk i Castilla på denne tiden. Cantigas består av 420 dikt, 356 av dem er i et fortellende format som er relatert til mirakler knyttet til Jomfru Maria; resten av dem, unntatt en introduksjon og to prologer, er av lærdom eller involverer Jomfru Marias festivaler og høytidsdager. Cantigas framstiller Jomfru Maria på et meget menneskelig vis og lar henne jevnlig ha en rolle jordiske episoder. [1]

Forfatterne er ukjente, skjønt flere undersøkelser indikerer at galisiske poeten Airas Nunes kan ha vært forfatter til en større andel av diktene. Kong Alfonso X — her navngitt som Affonso — er også antatt å ha vært forfatter for en del av dem ettersom han refererer til seg selv i første person. Støtte for denne teorien kan bli funnet i prologen av Cantigas. Det er også flere kilder som krediterer Alfonso X for å ha påvirket andre verker innenfor den poetiske tradisjonen, inkludert hans introduksjon om religiøs sang. Selv kong Alfonsos forfatterskap, eller graden av den, er diskutabel, er det ingen tvil om hans innflytelse og påvirkning. Mens de andre betydelige verkene som kom fra Alfonsos kulturelle verksteder, inkludert historier og andre prosatekster, var skrevet på kastiljansk (forløperen til spansk), er Cantigas skrevet på galisisk-portugisisk. Det reflekterer populariteten ved hoffet i Castilla for andre poetiske verker og sjangre, som cantigas d'amigo og cantigas d'amor (kjærlighetspoesien for henholdsvis kvinnestemmer og mannsstemmer). [2] [3]

Metrikken er særdeles mangfoldig: 280 forskjellige formater for 420 cantigas. De mest vanlige er virelai og rondeau. Lengden på tekstlinjene varier mellom 2 og 24 stavelser. Den fortellende stemmen i mange av sangene, på trubadurens vis, beskriver et erotiske forhold med den guddommelige. Musikken er skrevet i noter som er lik måten benyttet for kirkesang, men inneholder også en del informasjon om lengden til tonene. Cantigas er jevnlig innspilt og framført av tidligmusiklaske grupper, musica antiqua, og en rekke CD-er med musikk fra Cantigas er tilgjengelig. [4]