Bladfotkreps

Bladfotkreps
Triops longicaudatus
Triops longicaudatus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Branchiopoda
Latreille, 1817
Norsk(e) navn:bladfotkreps,
bladfotinger
Biologisk klassifikasjon:
Rike:Dyreriket
Rekke:Leddyr
Klasse:Krepsdyr
Antall arter:over 900
Habitat:vann
Utbredelse:hele verden
Delgrupper:

Bladfotkreps eller bladfotinger (Branchiopoda) er en stor gruppe (ofte fremstilt som egen klasse) av rekeliknende krepsdyr som hovedsakelig lever i ferskvann eller brakkvann - noen få arter lever i saltvann, og utgjør der en viktig bestanddel av dyreplanktonet, for eksempel flere slekter av vannloppene. Kroppslengden er vanligvis 1 - 10 cm. Bladfotkrepsene er delt inn i hovedgruppene «bladfotinger» og «tusenbeinkreps», og det finnes over 900 beskrevne arter.

Mange bladfotkreps lever i midlertidige vann og pytter, hvor eggene kan overleve lange tørkeperioder. De har evnen til å formere seg gjennom parthenogenese, dvs vekst fra ikke-befruktede egg. Eggene kan klekkes i vann og larvene brukes da ofte som mat i akvarium.[1] Bladfotkreps spiser ved å enten virvle opp materiale i vannet, eller skrape biologisk materiale av steiner eller havbunn. Noen av artene fanger andre levende organismer, blant annet de muslingrekene som lever i havet.

De vanligste tusenbeinkrepsene (Anostraca) er Artemia , og hele gruppen har langstrakt kropp uten hodepanser og svømmer på ryggen. Arten Lepidocaris rhyniensis er fossil, og ble første gang funnet i lag fra Devon i Skottland.[2] Gruppen av skjoldkreps (Notostraca) er sjeldnere, de har bredt hodepanser, og kan gjøre stor skade på rismarker. Gruppen av vannlopper (Cladocera) har uleddet panser på bryst og hale men ikke på hodet, og ben bare på bakdelen. De dominerer planktonmengden i ferskvann, er ofte bare 1-3 mm lange og maksimalt 18 mm, og de artene som kan svømme gjør det ved å bevege antennene. Noen få arter lever i saltvann. Den vanligste slekten av Cladocera er Daphnia. Gruppen av muslingreker (Conchostraca) har leddet panser som dekker hele kroppen, og har ben langs hele bryst- og bakkroppen. De lever bare i ferskvann.[3]

Av gruppen er det observert fem arter i ferskvann i Skandinavia av Sarsostraca, og noen mulige arter i Østersjøen av Cladocera. Sistnevnte omfatter en Haplopoda-art av slekten Leptodora, nemlig Leptodora kindti som lever i både Norge, Danmark, Sverige og Finland. En rekke arter av Eucladocera finnes i Skandinavia, men denne undergruppen regnes ikke lengre til bladfotkrepsene.[4]

Andre språk
norsk nynorsk: Bladfotkreps
svenska: Bladfotingar
asturianu: Branchiopoda
azərbaycanca: Ayaqqəlsəməlilər
беларуская: Жабраногія
català: Branquiòpode
Cebuano: Branchiopoda
čeština: Lupenonožci
English: Branchiopoda
español: Branchiopoda
Esperanto: Brankiopodoj
euskara: Branchiopoda
français: Branchiopodes
Gaeilge: Branchiopoda
한국어: 새각류
हिन्दी: क्लोमपाद
Bahasa Indonesia: Branchiopoda
interlingua: Branchiopoda
italiano: Branchiopoda
Basa Jawa: Branchiopoda
latviešu: Žaunkājvēži
lietuvių: Žiaunakojai
Limburgs: Kiewpuuetige
македонски: Жаброноги
Bahasa Melayu: Brankiopoda
Nederlands: Branchiopoda
日本語: 鰓脚綱
polski: Skrzelonogi
português: Branchiopoda
română: Branhiopode
русский: Жаброногие
Simple English: Branchiopoda
slovenčina: Lupeňonôžky
slovenščina: Branchiopoda
українська: Зяброногі раки
Tiếng Việt: Lớp Chân mang
Winaray: Branchiopoda
中文: 鰓足綱