Bernard Germain de Lacépède


Bernard Germain de Lacépède
Bernard Germain de Lacépède.jpg
Bernard Germain Étienne de Laville-sur-Illon, comte de Lacépède
Født26. desember 1756
Agen
Død16. oktober 1825 (68 år)
Épinay-sur-Seine
Beskjeftigelse naturforsker og politiker
Nasjonalitet fransk
Språk Fransk
Medlem av Société philomathique de Paris
Royal Society
Kungliga Vetenskapsakademien
Det franske vitenskapsakademiet
Les Neuf Sœurs
frimureri
Académie nationale de médecine
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelser Storkors av Æreslegionen, Fellow of the Royal Society
Fagfeltiktyologi
Forskningzoologi

Bernard Germain Étienne de Laville-sur-Illon, comte de Lacépède (eller La Cépède) (født 26. desember 1756 i Agen, død 6. oktober 1825 i Épinay-sur-Seine) var en fransk naturforsker og politiker. Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris.

Liv og virke

Hans grunnleggende utdannelse var nøye ivaretatt av hans far. Han fikk ved naturforskeren Georges-Louis Leclerc de Buffon ansettelse i Jardin du Roi (den botaniske have) og ble utsett til å fortsette på Buffonms verk Histoire naturelle. Lacépède var tilhenger av den franske revolusjon og var medlem av de konstituerende (1789–1791) og lovstiftende (1791–1792) forsamlinger og de femhundres råd (1795–1799), og ble til slutt senatens president.

Han var hela tiden en tro tilhenger av Napoleon I og ble i 1809 utnevnt til statsminister. Etter den bourbonske restaurasjon fikk han i 1819 en plass i pairkammeret. Fra 1793 var han professor ved Muséum d'histoire naturelle.

Hans fremste verker er Histoire naturelle des quadrupèdes ovipares et des serpents (1788–1789), Histoire naturelle des reptiles (1789), Histoire naturelle des poissons (1798–1803) og Histoire naturelle des cétacés (1804), som utgjør en fortsetning av Buffons store naturhistorie.

I sin ungdom sysselsatte Lacépède seg med musikk (han var nær venn med komponisten Christoph Willibald Gluck), skrev et par operaer, som aldri ble oppført:

  • Armide (1777, tapt)
  • Omphale (1783, ikke publisertt)
  • Scanderbeg (1785)
  • Cyrus (1785)
  • Alcine (1786, ikke publisert)

Han skrev også et arbeide med tittelen Poétique de la musique (1781–1785). Dessuten forfattet han en omfangsrik Histoire générale, physique et civile de l'Europe (18 bind, 1826) samt flere romaner. Etter hans død utkom Histoire naturelle de l'homme (1827) og Les âges de la nature (1830).

Blant arter som første gang ble beskrevet av Lacépède er klovnefisken Amphiprion percula (Lacépède, 1802), vågehval (Balaenoptera acutorostrata) Lacépède, 1804, Atractosteus spatula (Lacépède, 1803) og vannmokasinslange (Agkistrodon piscivorus) (Lacépède, 1789).

De ubebodde Lacepede Islands i Det indiske hav 30 kilometer utenfor Dampier Peninsula i Western Australia ble oppdaget av den franske oppdagelsesreisende Nicolas Baudin i 1801 og fikk navn til Lacépèdes ære. Fiskene (Lophotus lacepede) Giorna, 1809 og kutling Odontamblyopus lacepedii (Temminck & Schlegel, 1845) har sine vitenskapelige navn etter Lacépède.

Andre språk