Ballett

Fra en oppsetning av Nøtteknekkeren i Ballett er en sjanger innen dansekunsten. Helt enkelt er det en måte å bevege seg til musikk, men noen gang kan ballett være en ren atletisk prestasjon. Selve ordet ballett kommer fra italiensk «ballare» som betyr «å danse». Det er også i Italia man finner ballettens røtter. Til tross for det, er det fransk som er blitt ballettens språk.

Ballettens historie i Norge er relativt kort. Det kan ha sammenheng med pietismen i Norge, og at kongehus og toneangivende adel befant seg i Danmark og senere i Sverige. I dansen som ble utøvet i Norge, folkedansen og senere selskapsdansen, ble det ikke skjelnet mellom utøvere og tilskuere.

I Norge kan man hovedsakelig finne ballettundervisning på profesjonelt nivå ved ballettskole ved den norske opera og ballett, og ved Den Norske Ballettskole.

Ballettens historie

Ballett begynte på 1400-tallet, i renessansen i Italia. På denne tiden var det mange italienske fyrster som leide inn dansere. De holdt store selskaper med dansere og musikere for å vise hvor mye penger de hadde. Danserne brukte store kostymer og masker som skjulte både ansiktet og kroppen. De var ikke profesjonelle, men danset for at de skulle komme i fyrstens favør. I begynnelsen var det bare menn som fikk danse, og etter hvert som damer kom på dansescenen, hadde de en mindre viktig rolle enn mennene. Ei italiensk adelskvinne, Catherine de Medicis, ble dronning i Frankrike og tok ballett med seg i 1547. Han som lagde balletter til Catherine var Balthazar de Beaujoyeulx, en dyktig musiker. Han lagde den første ordentlig balletten i 1581. Den het Ballet Comique de la Reine, var 5 ½ timer lang, og handlet om den greske gudinnen Circe som spiste mennesker. Etter dette ble Frankrike etablert som ballettens sentrum.

På 1600-tallet var Ludvig XIV konge i Frankrike. Han var glad i å danse, og danset mye selv. Senere ble han rund og gammel, og kunne ikke danse lengre, så i 1661 etablerte han en danseskole for å utdanne profesjonelle dansere. Etter dette utviklet ballett seg mye, fordi danserne ble mye flinkere når de først fikk være profesjonelle. Andre europeiske land etablerte lignede danseskoler, der den viktigste var den russiske St. Petersburg skole, som ble stiftet i 1738. Franske ballettdansere ble flinkere og flinkere, og etter hvert var det ikke bare kongen som fikk nyte dem. De begynte å opptre i vanlige teatre.

I 1760 kom en stor forandring. Den franske koreografen Jean Georges Norverre kritiserte balletten. Han mente danserne brydde seg for mye om å vise fram teknikk og for lite om kunsten å vise følelser og fortelle historier. Norverre fikk danserne til å ta av seg maskene og de store kostymene for at de skulle kunne bruke hele kroppen til å danse med. Han fant også opp ballet d’action, der man forteller historier bare ved å bruke kroppen og uten å si noen ting. Før hadde ballett stort sett vært en del av operaer.

På 1800-tallet kom en ny epoke i ballettsjangeren: romantikken. Før var de fleste balletter basert på Gresk mytologi eller dramaer. I ballettens romatikk ble det laget balletter om kjærlighet, magi og alt som var mystisk og drømmeaktig. De fleste balletter som er kjent idag kom i denne perioden. På denne tiden ble også tåspisskoen oppfunnet. Marie Taglioni, en stor ballerina, var i 1832 den første som danset på tåspiss. Når Marie Taglioni sto høyt oppe på tærne sine og danset lett og luftig, trodde publikum på magi. Etter tåspisskoens oppfinnelse ble kvinner viktigere for ballett. Viktige balletter fra denne tidsepoken er blant annet Giselle og La Gypsy.

Senere på 1800-tallet ble Russland et viktigere ballettland og tok etter hvert over for Frankrike som ballettsentrum. Koreografen Marius Petipa iscenesatte ballettene Svanesjøen og Nøtteknekkeren. Han arbeidet ved et ballettkompani i St. Petersburg, som også introduserte flere kjente dansere, blant annet Anna Pavlova og Vatslav Nizjinskij. Begge disse danset også for Ballet Russes, Sergei Diaghilevs kompani. Han var en kjent ballettprodusent og -koreograf. En annen koreograf ved Ballet Russes var Michel Fokine.

Et ballettkompani er en gruppe hvor profesjonelle danser sammen, ofte tilhører kompaniene en opera. Noen kjente ballettkompanier er Kirov- og Bolsjojballetten, ensemblet ved Paris-operaen, The Royal Ballet og American Ballet Theatre.

Andre språk
norsk nynorsk: Ballett
dansk: Ballet
svenska: Balett
Afrikaans: Ballet
Alemannisch: Ballett
العربية: باليه
অসমীয়া: বেলে নৃত্য
asturianu: Ballet
azərbaycanca: Balet
বাংলা: ব্যালে
Bân-lâm-gú: Pa-lé-bú
башҡортса: Балет
беларуская: Балет
беларуская (тарашкевіца)‎: Балет
български: Балет
bosanski: Balet
brezhoneg: Barrez
català: Ballet
Чӑвашла: Балет
čeština: Balet
Chavacano de Zamboanga: Ballet
Cymraeg: Bale
Deutsch: Ballett
eesti: Ballett
Ελληνικά: Μπαλέτο
English: Ballet
español: Ballet
Esperanto: Baleto
euskara: Ballet
فارسی: باله (رقص)
français: Ballet
Frysk: Ballet
galego: Ballet
贛語: 芭蕾
한국어: 발레
հայերեն: Բալետ
हिन्दी: बैले
hrvatski: Balet
Ido: Baleto
Bahasa Indonesia: Balet
interlingua: Ballet
Interlingue: Ballette
italiano: Balletto
עברית: בלט
Basa Jawa: Balèt
ქართული: ბალეტი
қазақша: Балет
Кыргызча: Балет
Latina: Ballatio
latviešu: Balets
lietuvių: Baletas
Lingua Franca Nova: Baleto
magyar: Balett
македонски: Балет
മലയാളം: ബാലെ
Bahasa Melayu: Balet
Nederlands: Ballet
नेपाल भाषा: ब्याले
日本語: バレエ
Novial: Balete
oʻzbekcha/ўзбекча: Balet
ਪੰਜਾਬੀ: ਬੈਲੇ
Patois: Bale
polski: Balet
português: Balé
română: Balet
русский: Балет
Scots: Ballet
shqip: Baleti
Simple English: Ballet
slovenčina: Balet
slovenščina: Balet
српски / srpski: Балет
srpskohrvatski / српскохрватски: Balet
Basa Sunda: Tari Balèt
suomi: Baletti
Tagalog: Ballet
தமிழ்: பாலே
татарча/tatarça: Balet
тоҷикӣ: Балет
Türkçe: Bale
українська: Балет
Tiếng Việt: Múa ba lê
Winaray: Ballet
粵語: 芭蕾
Zazaki: Bale
中文: 芭蕾舞