Anna av Jerusalem

St. Anna
Giotto - Scrovegni - -03- - Annunciation to St Anne.jpg
FødtUkjent
Sepphoris
DødUkjent
Sepphoris
Gravlagt Tomb of the Virgin Mary
Ektefelle Joachim
Mor Emerentia
Barn Maria, Islams syn på Maria
HelligkåretOldkirkelig tid
Anerkjent avUniverselt
Festdag26. juli (vest)/9. september (øst) (sammen med www.katolsk.no/biografi/anna.htm Ekstern biografi]
VernehelgenBretagne, Firenze, Innsbrück, Napoli, for gravide, mødre, enker, søstre, husmødre, kvinnelige arbeidere, hushjelper, bergverksarbeidere, gullsmeder, vevere, dreiere, kunstsnekkere, møllere, kremmere, seilere, skreddere, for et lykkelig giftemål og for ekteskapet, for en god fødsel og for fruktbarhet, for regn; mot uvær; for gjenfinning av mistede gjenstander; for Søstrene av den hellige Anna
I kunstenSærlig sittende med Maria på fanget, som i sin tur har Jesusbarnet på fanget (se Anna selvtredje)

Anna var ifølge tradisjonen jomfru Marias mor. I kristen tradisjon har hun dermed en spesiell rolle, som oppdrager for Maria og som mormor til Jesus Kristus. Dette er spesielt fremtredende i de kirker som praktiserer helgenkult. Verken hun eller mannen Joakim er nevnt i Det nye testamente. Det eldste skriftet som nevner dem er Jakobs protoevangelium fra det 2. århundre; det er ingen grunn til å feste lit til det som en historisk korrekt fremstilling. Men i mangel på kunnskap om dem kalles de Anna og Joakim.

Hun er ofte kjent under tilnavnet Anna selvtredje, som sikter til den vanligste fremstillingen av henne i kunsten: Sittende med jomfru Maria på fanget, som i sin tur har Jesusbarnet på fanget.

I Den katolske kirke er hun formelt omtalt som «Guds allerhelligste mors hellige mor».

Hun feires i vestkirken sammen med sin mann Joakim den 26. juli. Det er også en tilleggsfest den 9. desember, dagen etter festen for Marias uplettede unnfangelse. I østkirken feirest paret sammen den 9. september.

Anna var før reformasjonen en viktig helgen i Norge. Dette skyldes dels hennes patronat for en rekke grupper, men også at flere ordenssamfunn fremmet kulten for Anna og Joakim, ikke minst fordi de var et forbilde for ektepar. Anna ble også sett som bildet på den perfekte mormor.

Relikvier

Relikviene hennes skal ha blitt brakt til Konstantinopel i 710. I 1333 var de fortsatt i Hagia Sofia. De ble så delt mellom Jerusalem og Roma; i Roma har man avbildninger av henne fra det 8. århundre i Santa Maria Antiqua, så hennes kult er svært gammel der.

Senere har en rekke steder hevdet at de har relikvier fra Anna: Düren i Rhinland (hodet), Wien (en arm), Apt-en-Provençe, Canterbury, Reading og Durham. Ifølge tradisjonen i Apt ble hennes legeme bragt dit av Lasarus, gjemt av Auspicius i det 4. århundre og så gjenfunnet under Karl den store. I 1664 ble de lagt i et vakkert kapell. Hodet ble ifølge en annen tradisjon oppbevart i Mainz inntil 1510, da det ble stjålet og bragt til Düren.

Det er ikke samsvar mellom de forskjellige tradisjoner, og det er derfor ingen sikker viten om hvorvidt noen av de angivelige relikvier er ekte.

Andre språk
dansk: Sankt Anna
Alemannisch: St. Anna
aragonés: Santa Ana
беларуская: Святая Ганна
беларуская (тарашкевіца)‎: Сьвятая Ганна
български: Анна (светица)
brezhoneg: Santez Anna
català: Santa Anna
čeština: Svatá Anna
eesti: Anna
Ελληνικά: Αγία Άννα
English: Saint Anne
Esperanto: Sankta Anna
Gaeilge: Naomh Áine
hrvatski: Sveta Ana
Bahasa Indonesia: Anna
Basa Jawa: Anna
ქართული: წმინდა ანა
Kiswahili: Ana
latviešu: Svētā Anna
Limburgs: Anna
lingála: Santu Anna
magyar: Szent Anna
Bahasa Melayu: Hana
Nederlands: Anna (heilige)
Nouormand: Âone
português: Ana, mãe de Maria
română: Sfânta Ana
русский: Святая Анна
Scots: Saunt Anne
sicilianu: Sant'Anna
Simple English: Saint Anna
slovenčina: Anna (svätica)
slovenščina: Sveta Ana
српски / srpski: Света Ана
srpskohrvatski / српскохрватски: Joakim i Ana
suomi: Pyhä Anna
Tagalog: Santa Ana
українська: Свята Анна
中文: 聖安妮