Aleksandr Solzjenitsyn

Aleksandr Solzjenitsyn
Aleksandr Solzhenitsyn 1974crop.jpg
FødtAleksandr Isajevitsj Solzjenitsyn
11. desember 1918
Kislovodsk i Russland
Død 3. august 2008 (89 år)
Russland Moskva i Russland
Hjertesvikt
GravlagtDonskoi-gravlunden
Ektefelle Natalja Aleksejevna Resjetovskaja (1940-1957)
Natalja Dmitrijevna Svetlova (1973-2008)
Barn Ignat Solzhenitsyn
Utdannet ved Det sørlige føderale universitet
Yrke forfatter og historiker
Nasjonalitet Sovjetunionen, Russland, statsløshet
Språk russisk
Livssyn Den russisk-ortodokse kirke
Medlem avDen sovjetiske forfatterforeningen, Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Det russiske vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
9 oppføringer
Nobelprisen i litteratur, Medaljen for seier over Tyskland, Order of the Patriotic War 2nd class, Templetonprisen, Røde stjerne-ordenen, Medal "For the Capture of Königsberg", Lomonosov-gullmedaljen, Stjerneordenen, Q2297199
Signatur
s signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1970

Aleksandr Isajevitsj Solzjenitsyn (Александр Исаевич Солженицын, i eldre norsk transkripsjon Aleksandr Solsjenitsyn; født 11. desember 1918, død 3. august 2008) var en russisk forfatter og historiker. Han gjorde verden oppmerksom på Stalins slave- og konsentrasjonsleirer ( GULag) gjennom sine verdensberømte bøker En dag i Ivan Denisovitsj' liv og Gulag-arkipelet. En dag i Ivan Denisovitsj' liv er basert på forfatterens egne erfaringer fra straffeleirene. Det var for øvrig hans eneste bok som ble utgitt i Solzjenitsyns hjemland i sovjettiden.

Solzjenitsyn tjenestegjorde som kaptein i artilleriet under krigen. Etter å ha sett sovjetiske soldaters brutale fremferd i Polen og Tyskland, skrev han diktet Prøyssiske netter. Han ble arrestert i februar 1945 for å ha kalt landets leder Josef Stalin «han med barten» i et brev til en venn. I juli 1945 ble Solzjenitsyn dømt til ti år i fangeleir, også kalt GULag. Han hadde vært positiv til Sovjet-systemet og kommunismen før erfaringene fra GULag.

Kjente verker som for eksempel I første krets og Kreftavdelingen gjorde at han oppnådde stor anseelse, han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1970. [1] Solzjenitsyn ble fratatt sitt statsborgerskap og levde i eksil fra 1974, først i Tyskland, hvor han bodde hos vennen Heinrich Böll, deretter Sveits og til sist i Vermont i USA. Før han hadde tatt stilling til bosted var han i Norge, og vurderte å slå seg ned der. Etter Sovjetunionens sammenbrudd vendte han tilbake til Russland i 1994. Han holdt frem med sitt virke som regimekritiker også av det nye styret i Russland. [2]

Andre språk
norsk nynorsk: Aleksandr Solzjenitsyn
azərbaycanca: Aleksandr Soljenitsın
беларуская (тарашкевіца)‎: Аляксандар Салжаніцын
dolnoserbski: Aleksandr Solženicyn
hornjoserbsce: Aleksandr Solženicyn
Bahasa Indonesia: Aleksandr Solzhenitsyn
oʻzbekcha/ўзбекча: Aleksandr Soljenitsin
Plattdüütsch: Alexander Solschenizyn
Simple English: Aleksandr Solzhenitsyn
slovenščina: Aleksander Solženicin
srpskohrvatski / српскохрватски: Aleksandar Solženjicin
vepsän kel’: Solženicin Aleksandr
粵語: 索贊尼辛