Aleksander II av Russland

Aleksander II av Russland
Keiser av Russland
Alexandre II.jpg
Maleri av K. Makovskij
Født17. apriljul./ 29. april 1818greg.
Q4279033[1]
Død1. marsjul./ 13. mars 1881greg.
Vinterpalasset[2]
Gravlagt Peter- og Pauluskatedralen
Ektefelle Maria Aleksandrovna
ForeldreNikolaj I av Russland og Alexandra Feodorovna
Far Nikolaj I av Russland
Mor Charlotte av Preussen
Søsken
7 oppføringer
Grand Duchess Maria Nikolaevna of Russia, Grand Duchess Elizabeth Nicholaevna of Russia, Olga Nikolaevna of Russia, Grand Duchess Alexandra Nikolaevna of Russia, Grand Duke Michael Nikolaevich of Russia, Nikolaj Nikolajevitsj av Russland, Grand Duke Konstantin Nikolayevich of Russia
Barn Aleksandra
Nikolaj
Aleksander
Vladimir
Aleksej
Maria
Sergej
Pavel
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Utmerkelser
12 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden, ridder av Sankt Mikaels orden, ridder av ordenen Det gylne skinn, ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Den hvite ørns orden, 1. klasse av Sankta Annas orden, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, Andreasordenen, gullsverd for tapperhet, 4. klasse av Sankt Georgsordenen, ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1855), 1. klasse av Sankt Vladimirs orden
Regjeringstid1855–1881
ForgjengerNikolaj I av Russland
EtterfølgerAleksander III av Russland
Signatur
Aleksander II av Russlands signatur

Aleksander II (russisk: Алекса́ндр II Никола́евич [Aleksandr II Nikolajevitsj]; født 17. apriljul./ 29. april 1818greg. i Kreml,Moskva i Russland,[3] død 1. marsjul./ 13. mars 1881greg. i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1855 til 1881. Han utviklet jernbaner, innledet erobringen av sentralasiatiske nasjoner, samt Vladivostok fra Kina, som er den østlige endestasjonen på den transsibirske jernbanen. Han solgte også Alaska i 1867 til USA, et område Katarina den store hadde startet erobringen av.

Aleksander hadde omdømme som en stor liberal reformator, men var i følge Egge grunnleggende konservativ og ville bevare landets tradisjonelle institusjoner og landets militære makt og prestisje. Kort etter tiltredelsen og Krimkrigens slutt erklærte han at livegenskapet skulle avksaffes.[4] Han gjennomførte reformloven om emansipasjon i 1861, som frigjorde stavnsbundne og livegne bønder. Dette førte til at proletariatet (arbeiderklassen) i byene vokste i takt med fattigdom. Proletariatet vokste var ikke bare på grunn av oppheving av stavnsbånd, men også økende fattigdom på landet. Dette la grunnlaget for industriell og kapitalistisk revolusjon. Revolusjonære bevegelser ble dannet og Karl Marx ga ut sin bok Das Kapital. Studenter dro ut på landet og prøvde å få bøndene til å interessere seg politisk.

Attentater mot ham fant sted i 1866, 1873, 1879 og fire ganger 1880, og han ble myrdet under nok et attentat i 1881.[5][6]

Andre språk
asturianu: Alexandru II
azərbaycanca: II Aleksandr
башҡортса: Александр II
беларуская (тарашкевіца)‎: Аляксандар II
Чӑвашла: Александр II
հայերեն: Ալեքսանդր II
Bahasa Indonesia: Aleksandr II dari Rusia
Кыргызча: Александр II
Livvinkarjala: Aleksandru II
монгол: II Александр
oʻzbekcha/ўзбекча: Aleksandr II
پنجابی: الیگزنڈر II
русский: Александр II
संस्कृतम्: अलेक्ज़ांडर २
slovenščina: Aleksander II. Ruski
srpskohrvatski / српскохрватски: Aleksandar II od Rusije
татарча/tatarça: Александр II
Türkçe: II. Aleksandr
ئۇيغۇرچە / Uyghurche: ئالېكساندىر II
Tiếng Việt: Aleksandr II của Nga