Qin-dynastiet

Qin-dynastiet si utstrekning om lag 210 f.Kr.
Qin Shihuangdi

Qin-dynastiet (kinesisk skrift 秦朝, pinyin Qín Cháo) var det fyrste dynastiet i det kinesiske keisarriket. Keisarriket voks fram or staten Qin, den vestlegaste av dei sju statane som gjennom krigarrika-tida stridde om herredømet over kinesarane. Qin-herskarane erobra alle dei rivaliserande rika, og i 221 f.Kr. var, for aller fyrste gong, alt land der det budde kinesarar samla under ei krone. Samlinga var sluttpunktet for ei utvikling som hadde tek til allereie fleire hundreår tidlegare.[1][2]

Etter rikssamlinga kalla qin-kongen Zheng seg for keisar, og er for ettertida kjend som Qin Shihuangdi. Den verkelege drivkrafta bak samlinga var likevel Li Si, kanslaren hans. Landområda som Qin-dynastiet rådde over var mykje vidare enn det tidlegare dynasti, til dømes Shang- eller Zhou-dynastiet hadde kunna kontrollere.

Dei få åra Qin-dynastiet varte, høyrer til mellom dei særleg avgjerande tidspunkt i kinesisk politisk historie.[3] Grunntrekka i kinesisk statsskikk for fleire hundreår framover vart innført av Qin-dynastiet. Desse baserte seg på den kinesiske filosofiske retninga legalismen og bestod av eit keisarleg byråkrati, legitimering av keisardømmet, systematisk innsamling av opplysningar om folk og land for skatteformål, bygging av ein mur til vern mot folka i det indre av Asia, samt bruk av einskaplege mål, skriftteikn og valuta i heile riket. Namnet Kina stammar frå ordet Qin.[4]

Etter at den fyrste keisaren døydde i 210 f.Kr. braut det ut uro i heile riket. Trass i den militære styrken til Qin førte den påfylgjande borgarkrigen til at dynastiet fall. I 207 f.Kr. fekk opprøraren Xiang Yu avretta den tredje qin-keisaren Ziying, kort etterpå vart Han-dynastiet grunnlagt av Liu Bang.

Notar

  1. Bodde, Derk: The state and empire of Ch'in, in: The Cambridge History of China, Band 1 The Ch'in and Han Empires, 221 B.C.-A.D.220, Cambridge 1986 (ISBN 9780521243278), S.69
  2. Helwig Schmidt-Glintzer: Geschichte Chinas bis zur mongolischen Eroberung 250 v. Chr. – 1279 n. Chr., München 1999, S.18
  3. Rankin, Mary B.; Fairbank, John K.; Feuerwerker, A., Perspectives on modern China's history, in: The Cambridge History of China, Band 13, Republican China 1912-1949 Part 2, Cambridge 1986 (ISBN 0521243386), S.49
  4. Helwig Schmidt-Glintzer: Geschichte Chinas bis zur mongolischen Eroberung 250 v. Chr. – 1279 n. Chr., München 1999, S.13 und S.97
Other Languages
svenska: Qindynastin
Afrikaans: Qin-dinastie
Alemannisch: Qin-Dynastie
asturianu: Dinastía Qin
Bân-lâm-gú: Chîn
Bikol Central: Dinastiyang Ch'in
български: Цин (3 век пр.н.е.)
brezhoneg: Tierniezh Qin
буряад: Цинь улас
català: Dinastia Qin
čeština: Dynastie Čchin
Deutsch: Qin-Dynastie
Ελληνικά: Δυναστεία Τσιν
English: Qin dynasty
español: Dinastía Qin
Esperanto: Dinastio Qin
euskara: Qin dinastia
français: Dynastie Qin
贛語:
客家語/Hak-kâ-ngî: Chhìn-chhèu
한국어: 진나라
հայերեն: Ցին դինաստիա
हिन्दी: चिन राजवंश
hrvatski: Qin (dinastija)
Bahasa Indonesia: Dinasti Qin
italiano: Dinastia Qin
עברית: שושלת צ'ין
Basa Jawa: Wangsa Qin
ქართული: ცინი
Kiswahili: Nasaba ya Qin
Latina: Domus Qin
latviešu: Cjiņu dinastija
lietuvių: Činų dinastija
მარგალური: ცინი
Bahasa Melayu: Dinasti Qin
Mìng-dĕ̤ng-ngṳ̄: Cìng-dièu
монгол: Цинь улс
မြန်မာဘာသာ: ချင်မင်းဆက်
Nederlands: Qin-dynastie
日本語: 秦朝
occitan: Dinastia Qin
ភាសាខ្មែរ: រាជវង្សឈិន
polski: Dynastia Qin
português: Dinastia Chin
română: Dinastia Qin
Simple English: Qin dynasty
slovenščina: Dinastija Č'in
српски / srpski: Династија Ћин
srpskohrvatski / српскохрватски: Dinastija Qin
Türkçe: Çin Hanedanı
українська: Династія Цінь
ئۇيغۇرچە / Uyghurche: چىن سۇلالىسى
Vahcuengh: Caenzciuz
Tiếng Việt: Nhà Tần
Winaray: Dinastiya Qin
吴语: 秦朝
粵語: 秦朝
中文: 秦朝