Det armenske folkemordet

Det armenske folkemordet[1] skjedde 1915-1920 i det osmanske riket, og "nærmere 1,5 millioner armenere drept og fordrevet".[2]

Eit norsk tidsvitne

Eit norsk medlem i KMA – Kvinnelige Misjonsarbeidere var eit tidsvitne; I landsbyen Musch oppretta Bodil Biørn ein " poliklinikk ... [som tok] imot tusenvis pasienter i året, både armenere, tyrkere og kurdere, og hjalp dem med alt fra øyesykdommer til fødsler", skriv nettstaden forskning.no; "Krigshandlingene i 1915 førte til at det etter hvert ble umulig for Bodil å fortsette arbeidet i Armenia. Utslitt av det hun hadde opplevd dro hun hjem til Norge i 1917, med den vesle gutten Fridtjof på to år, som hun hadde adoptert. Hjemme fortsetter hun sitt arbeid for armenerne. I de neste fire årene reiser hun rundt med sine egne lysbilder og forteller om forholdene i landet"; I 1922 drog ho til Konstantinopel "for å hjelpe armenere i landflyktighet"; Sidan drog ho til den nyoppretta armenske republikken og etablerte ein barneheim i byen Leninakan.[2]

Other Languages
العربية: مذابح الأرمن
беларуская: Генацыд армян
Esperanto: Armena genocido
hornjoserbsce: Genocid Armenjanow
Bahasa Indonesia: Genosida Armenia
Basa Jawa: Genosida Armenia
Lëtzebuergesch: Armenesche Vëlkermuerd
македонски: Ерменски геноцид
Bahasa Melayu: Genosid Armenia
Nederlands: Armeense genocide
Simple English: Armenian Genocide
slovenčina: Arménska genocída
slovenščina: Armenski genocid
srpskohrvatski / српскохрватски: Armenski genocid
татарча/tatarça: Ärmännär genotsidı
українська: Геноцид вірмен
Tiếng Việt: Diệt chủng Armenia